4 Mosebok 23:12
Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
Og Bileam svarte: 'Skal jeg ikke nøye meg med å tale det Herren har lagt i min munn?'
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta i akt å tale det som Herren har lagt i min munn?
Og han svarte og sa: Skal jeg ikke være nøye med hva jeg sier, det Herren har lagt i munnen min?
Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
Bileam svarte og sa: «Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?»
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
He answered, 'Must I not speak what the LORD puts in my mouth?'
Han svarte og sa: 'Må jeg ikke vokte å tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarede og sagde: Skal jeg ikke tage vare paa at tale det, som Herren lægger i min Mund?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
And he answered and said, Must I not take heed to speak what the LORD has put in my mouth?
Han svarte og sa: Må jeg ikke ta meg i vare så jeg taler det Herren legger i min munn?
Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
Og som svar sa han: Er jeg ikke beordret til å si bare det Herren legger i min munn?
And he answered and sayed: must I not kepe that and speake it which the Lorde hath put in my mouthe?
He answered & saide: Must I not kepe & speake yt, which the LORDE putteth in to me mouth?
And he answered, and said, Must I not take heede to speake that, which the Lord hath put in my mouth?
He aunswered and sayd: Must I not take heede to speake that whiche the lorde hath put in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
He answered and said, Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?
and he answereth and saith, `That which Jehovah doth put in my mouth -- it do I not take heed to speak?'
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And in answer he said, Am I not ordered to say only what the Lord puts into my mouth?
He answered and said, "Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?"
Balaam replied,“Must I not be careful to speak what the LORD has put in my mouth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og Balak sa til Balaam: «Verken forban dem eller velsign dem.»
26Men Balaam svarte: «Har jeg ikke sagt til deg at alt det Herren taler, det må jeg gjøre?»
27Balak sa til Balaam: «Kom, vær så snill, jeg skal føre deg til et annet sted; kanskje vil Gud at du skal forbanne dem for meg derfra.»
10Balaks vrede tok til mot Balaam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Balaam: «Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se – du har tross alt velsignet dem tre ganger.»
11Derfor, fly nå tilbake til ditt sted! Jeg hadde tenkt å opphøye deg til stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
12Balaam sa til Balak: «Skulle jeg ikke ha sagt til dine sendebud, som du sendte til meg, at
13om Balak ville gi meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overskride Herrens befaling for å handle etter eget forgodtbilde, verken godt eller ondt; det jeg taler, det er det Herren befaler.»
14«Og se, nå vender jeg tilbake til mitt folk! Kom med, så skal jeg fortelle deg hva dette folk vil gjøre mot ditt i de siste dager.»
15Han tok opp sin profeti igjen og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
34Da sa Herrens engel til Balaam: «Gå med mennene, men tal bare etter det ord jeg gir deg.» Så gikk Balaam med Balaks fyrster.
35Da Balak hørte at Balaam var kommet, gikk han ut for å møte ham i en by i Moab, ved grensen til Arnon helt ved kysten.
36Balak spurte Balaam: «Har jeg ikke med iver sendt etter deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg stor ære?»
37Balaam svarte Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men har jeg noen makt til å si noe? Det ordet som Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
38Så fulgte Balaam med Balak, og de dro til Kirjathhuzoth.
39Balak ofret okser og får, og sendte bud til både Balaam og fyrstene som var med ham.
16De kom til Balaam og sa: «Slik sier Balak, sønn av Zippor: La ingenting hindre deg fra å komme til meg. Jeg vil gi deg stor ære og oppfylle alt du ber om. Kom derfor, forbanne dette folket for meg.»
17Balaam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke avvike fra Herrens ord, verken ved å gjøre for lite eller for mye.»
18«Derfor, bli her i natt også, så jeg kan få vite hva Herren vil si til meg videre.»
19Om natten kom Gud til Balaam og sa: «Hvis mennene kommer for å hente deg, skal du reise deg og gå med dem. Men kun det jeg befaler deg, skal du tale og gjøre.»
20Om morgenen reiste Balaam seg, sadlet sin esel og gikk med moabittenes fyrster.
5Og Herren la et ord i Balaams munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.»
11Og Balak sa til Balaam: «Hva har du gjort med meg? Jeg tok deg med for å forbanne mine fiender, og se, du har i stedet velsignet dem alle.»
15Og han sa til Balak: «Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der borte.»
16Og Herren møtte Balaam, la et ord i hans munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og tal slik.»
17Da han kom til ham, så han at Balak sto ved sitt brennoffer sammen med Moabs fyrster. Og Balak spurte: «Hva har Herren sagt?»
18Han fortsatte sin parabel og sa: «Stå opp, Balak, og hør; lytt til meg, du sønn av Zippor.»
13Balak sa til ham: «Kom med meg til et annet sted, hvorfra du kan få øye på dem; du vil bare se den ytterste delen av dem, ikke hele flokken, og derfra kan du forbanne dem for meg.»
5Han sendte derfor budbringere til Balaam, sønn av Beor, i Pethor, ved elven i landet til hans folk, og kalte på ham med ordene: «Se, et folk kommer ut av Egypt; de dekker jordens overflate og truer meg.»
6«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
7Da dro de moabittiske og midianske eldste, med spådomsbelønningen i hånden, og kom til Balaam for å viderebringe Balaks budskap.
8Balaam svarte: «Bli her i natt, så skal jeg bringe dere bud slik Herren taler til meg,» og moabittenes ledere ble værende hos Balaam.
9Så kom Gud til Balaam og spurte: «Hvem er disse mennene med deg?»
10Balaam sa til Gud: «Balak, sønn av Zippor og konge over Moab, har sendt til meg og sagt:
11‘Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker jordens overflate. Kom, forbanne dem for meg, så kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut.’»
12Men Gud sa til Balaam: «Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Om morgenen reiste Balaam seg og sa til Balaks ledere: «Gå tilbake til deres land, for Herren nekter å la meg følge med dere.»
14Da dro moabittenes fyrster og gikk til Balak, og sa: «Balaam nekter å komme med oss.»
7Så tok han sin parabel til orde og sa: «Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst, og sagt: ‘Kom og forban Jakob, og gjør opprør mot Israel.’»
8Hvordan skal jeg forbanne dem som Gud ikke har forbannet? Eller hvordan kan jeg gjøre opprør mot dem som Herren ikke har gjort opprør mot?
1Og Balaam sa til Balak: «Bygg for meg sju altere her, og gjør klar for meg sju okser og sju værbuker.»
2Og Balak gjorde som Balaam hadde sagt; Balak og Balaam ofret en okse og en værbukk på hvert alter.
3Og Balaam sa til Balak: «Stå ved ditt brennoffer, så går jeg; kanskje Herren vil møte meg, og alt det han viser meg, skal jeg fortelle deg.» Og han gikk opp til et høyt sted.
10Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
3Han tok opp sin profeti og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
30Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
28Balaam svarte eselet: «Fordi du har hånet meg, skulle jeg ønske jeg hadde et sverd i hånden, for da ville jeg ha drept deg.»
1Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.