4 Mosebok 22:30
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: 'Er jeg ikke ditt esel, som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang behandlet deg slik?' Han svarte: 'Nei.'
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Og eselet sa til Balaam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på siden jeg ble din, til denne dag? Har jeg noen gang vært kjent for å gjøre dette mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på hele tiden til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
The donkey said to Balaam, 'Am I not your own donkey, which you have always ridden, to this very day? Have I been in the habit of doing this to you?' 'No,' he replied.
Da sagde Aseninden til Bileam: Er jeg ikke din Aseninde, som du haver redet paa, siden du blev (min Herre), indtil denne Dag? pleiede jeg nogensinde at gjøre saaledes imod dig? og han sagde: Nei.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på fra den dagen jeg ble din til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
And the donkey said to Balaam, Am I not your donkey, upon which you have ridden ever since I became yours until this day? Was I ever accustomed to do so to you? And he said, No.
Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på fra den dag jeg ble din til i dag? Har jeg noensinne gjort slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
And the ass{H860} said{H559} unto Balaam,{H1109} Am not I thine ass,{H860} upon which thou hast ridden{H7392} all thy life long unto this day?{H3117} was I ever{H5532} wont{H5532} to do so{H6213} unto thee? and he said,{H559} Nay.
And the ass{H860} said{H559}{(H8799)} unto Balaam{H1109}, Am not I thine ass{H860}, upon which thou hast ridden{H7392}{(H8804)} ever since I was thine unto this day{H3117}? was I ever{H5532}{(H8687)} wont{H5532}{(H8689)} to do so{H6213}{(H8800)} unto thee? And he said{H559}{(H8799)}, Nay.
And the asse sayed vnto Balam: am not I thyne asse whiche thou hast rydden vppon sence thou wast borne vnto this daye? Was I euer wont to do so vnto the? And he sayed nay.
The Asse sayde vnto Balaam: Am not I thine Asse, which thou hast rydden vpon in yi tyme vnto this daye? Was I euer wonte to do so vnto the? He sayde: No.
And the asse saide vnto Balaam, Am not I thine asse, which thou hast ridden vpon since thy first time vnto this day? haue I vsed at any time to doe thus vnto thee? Who said, Nay.
And the asse sayd vnto Balaam: Am not I thine asse, whiche thou hast rydden vpon since the first tyme vnto this day? Was I euer wont to do so vnto thee? He sayde, nay.
And the ass said unto Balaam, [Am] not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since [I was] thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
The donkey said to Balaam, Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? was I ever wont to do so to you? and he said, No.
and the ass saith unto Balaam, `Am not I thine ass, upon which thou hast ridden since `I was' thine unto this day? have I at all been accustomed to do to thee thus?' and he saith, `No.'
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said to Balaam, Am I not your ass upon which you have gone all your life till this day? and have I ever done this to you before? And he said, No.
The donkey said to Balaam, "Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? Was I ever in the habit of doing so to you?" He said, "No."
The donkey said to Balaam,“Am I not your donkey that you have ridden ever since I was yours until this day? Have I ever attempted to treat you this way?” And he said,“No.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Balaam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke avvike fra Herrens ord, verken ved å gjøre for lite eller for mye.»
18 «Derfor, bli her i natt også, så jeg kan få vite hva Herren vil si til meg videre.»
19 Om natten kom Gud til Balaam og sa: «Hvis mennene kommer for å hente deg, skal du reise deg og gå med dem. Men kun det jeg befaler deg, skal du tale og gjøre.»
20 Om morgenen reiste Balaam seg, sadlet sin esel og gikk med moabittenes fyrster.
21 Men Guds vrede ble tent fordi han gikk med dem, for Herrens engel stod på veien som en motstander for ham. Han red på sin esel, og to tjenere fulgte med.
22 Da eselet så Herrens engel stå med sverdet trukket i hånden, svingte den av veien og gikk ut på marken. Da slo Balaam til eselet for å få den tilbake på veien.
23 Herrens engel gikk videre og stod ved en sti gjennom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
24 Da eselet så Herrens engel, presset den seg mot muren og knuste Balmams fot mot den; og han slo den igjen.
25 Herrens engel gikk videre og stod på en trang passasje der det ikke var rom til å svinge verken til høyre eller til venstre.
26 Da eselet så Herrens engel, stupte den ned foran Balaam; og Balmams vrede steg, og han slo eselet med sin stav.
27 Da Herren åpnet eselets munn, talte den til Balaam: «Hva har jeg gjort deg, at du har slått meg disse tre ganger?»
28 Balaam svarte eselet: «Fordi du har hånet meg, skulle jeg ønske jeg hadde et sverd i hånden, for da ville jeg ha drept deg.»
29 Eselet sa til Balaam: «Er jeg ikke din esel, som du har ridd på fra jeg ble din og til denne dag? Har jeg noen gang opptrådt slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
31 Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.
32 Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre ganger. Hadde det ikke gjort det, ville jeg uten tvil ha drept deg og latt det leve.»
33 Balaam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod i veien mot meg. Nå, om det behager deg, vender jeg tilbake.»
34 Da sa Herrens engel til Balaam: «Gå med mennene, men tal bare etter det ord jeg gir deg.» Så gikk Balaam med Balaks fyrster.
35 Da Balak hørte at Balaam var kommet, gikk han ut for å møte ham i en by i Moab, ved grensen til Arnon helt ved kysten.
16 Men han ble irettesatt for sin urett; det stumme eselet, som talte med menneskets stemme, fordømte profetens galskap.
12 Balaam sa til Balak: «Skulle jeg ikke ha sagt til dine sendebud, som du sendte til meg, at
13 om Balak ville gi meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overskride Herrens befaling for å handle etter eget forgodtbilde, verken godt eller ondt; det jeg taler, det er det Herren befaler.»
25 Og Balak sa til Balaam: «Verken forban dem eller velsign dem.»
26 Men Balaam svarte: «Har jeg ikke sagt til deg at alt det Herren taler, det må jeg gjøre?»
27 Balak sa til Balaam: «Kom, vær så snill, jeg skal føre deg til et annet sted; kanskje vil Gud at du skal forbanne dem for meg derfra.»
11 Og Balak sa til Balaam: «Hva har du gjort med meg? Jeg tok deg med for å forbanne mine fiender, og se, du har i stedet velsignet dem alle.»
12 Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
27 Han sa så til sine sønner: «Sadel til meg eselet.» Og de sadlet til ham.
37 Balaam svarte Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men har jeg noen makt til å si noe? Det ordet som Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
38 Så fulgte Balaam med Balak, og de dro til Kirjathhuzoth.
13 Han sa til dem: «Sadel til meg eselet.» Så de sadlet eselet, og han red på det,
9 Så kom Gud til Balaam og spurte: «Hvem er disse mennene med deg?»
10 Balaam sa til Gud: «Balak, sønn av Zippor og konge over Moab, har sendt til meg og sagt:
16 Og Herren møtte Balaam, la et ord i hans munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og tal slik.»
17 Da han kom til ham, så han at Balak sto ved sitt brennoffer sammen med Moabs fyrster. Og Balak spurte: «Hva har Herren sagt?»
18 Han fortsatte sin parabel og sa: «Stå opp, Balak, og hør; lytt til meg, du sønn av Zippor.»
25 Hva er du da, på noen måte bedre enn Balak, Ziphorsønn, Moabs konge? Har han noen gang stridt mot Israel eller kjempet mot dem
15 Han tok opp sin profeti igjen og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
3 Han tok opp sin profeti og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
5 Og Herren la et ord i Balaams munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.»
12 Men Gud sa til Balaam: «Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13 Om morgenen reiste Balaam seg og sa til Balaks ledere: «Gå tilbake til deres land, for Herren nekter å la meg følge med dere.»
14 Da dro moabittenes fyrster og gikk til Balak, og sa: «Balaam nekter å komme med oss.»
10 Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
7 Så tok han sin parabel til orde og sa: «Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst, og sagt: ‘Kom og forban Jakob, og gjør opprør mot Israel.’»
23 Da han hadde spist og drukket, sadlet han eselet for ham, det vil si for profeten som hadde hentet ham tilbake.
10 Balaks vrede tok til mot Balaam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Balaam: «Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se – du har tross alt velsignet dem tre ganger.»