Johannes' åpenbaring 1:14
Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som flammende ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø; og hans øyne var som en flamme av ild;
Hans hode og hår var hvite som ull; og hans øyne var som ildens flamme.
Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
Hans hode og hår var hvitt som ull, som snø, og hans øyne som flammet av ild,
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne som en ildslue;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildflammer.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som flammende ild.
His head and hair were white like wool, as white as snow, and His eyes were like a fiery flame.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
Men hans Hoved og Haar var hvidt som hvid Uld, som Snee, og hans Øine som Ildslue,
His head and his hairs we white like wool, as white as snow; and his eyes we as a flame of fi;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som ildsluer.
His head and hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were like a flame of fire;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hans øyne var som en flammes ild.
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildsluer;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, som snø, og øynene hans som ildflammer.
His heed and his heares were whyte as whyte woll and as snowe: and his eyes were as a flame of fyre:
His heed, and his heares were whyte, as whyte woll, & as snowe: and his eyes were as a flamme of fyre:
His head, & heares were white as white wooll, and as snowe, and his eyes were as a flame of fire,
His head, and his heeres were whyte as whyte wooll, and as snowe, and his eyes were as a flambe of fyre.
His head and [his] hairs [were] white like wool, as white as snow; and his eyes [were] as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
and his head and hairs white, as if white wool -- as snow, and his eyes as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, `white' as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, [white] as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
His head and hair were as white as wool, even as white as snow, and his eyes were like a fiery flame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og hans føtter lignet på skinnende bronse, som om de brant i en ovn; og hans røst var som lyden av mange vann.
16Han hadde syv stjerner i sin høyre hånd, og ut av hans munn kom et skarpt, tveeggssverd; hans ansikt strålte som solen i sin fulle kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
11Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest kom frem; og den som satt på den, ble kalt Troskapens og Sannhetens, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
12Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
13Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og han kalles Guds Ord.
14Og himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i edle linnedklær, hvite og rene.
15Ut fra munnen hans kom et skarpt sverd, med hvilket han skulle slå ned nasjonene; han skal herske over dem med en jernstav, og han trår på vinpressen for den allmektige Guds vrede.
10Jeg var i ånden på Herrens dag og hørte bak meg en høy røst, som av en basun,
11Som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Skriv ned alt du ser i en bok, og send den til de syv menighetene i Asia – til Efesos, Smyrna, Pergamon, Thyatira, Sardis, Filadelfia og Laodikea.
12Jeg snudde meg for å se den stemme som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg syv gyldne lysestaker.
13I midten av lysestakene sto en som lignet Menneskesønnen, kledd med en kappe som nådde ned til føttene, og med et gyllent belte rundt brystet.
9Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
10En ildstrøm steg opp og kom fremfor ham; tusen tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; dommen ble fastsatt, og bøkene ble åpnet.
3Hans ansikt strålte som lyn, og klærne hans var hvite som snø.
18Til menighetens engel i Thyatira, skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som levende ild og føtter som polert messing.
5løftet jeg øynene og så: Se, en mann kledd i lin, og livet hans var belagt med fint gull fra Uphaz.
6Hans kropp lignet beryll, ansiktet hans skinte som lyn, øynene var som ildtunger, armer og føtter var som polert bronse, og lyden av stemmen hans minnet om lyden fra en mengde.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på den satt en som lignet Menneskesønnen, med en gylden krone på hodet og en skarp lie i hånden.
26Over himmelhvelvet, som lå over deres hoder, var det utseendet til en trone, som liknet en safirstein; og på tronen var det en skikkelse, som lignet et menneske.
27Jeg så noe som minnet fargen til rav, og et utseende av ild rundt omkring i den; fra midjen og oppover, og fra midjen og nedover, så jeg det som om det var ild, omgitt av en lysende glans.
11Hans hode skinner som det fineste gull, og hans lokker er fyldige og svarte som en ravn.
12Hans øyne er som dueøynene ved de strømmende vann, vasket med melk og vakkert plassert.
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions fjell, og med ham 144 000, som hadde Faderens navn skrevet på pannen.
3Hans klær ble blendende lyse, usedvanlig hvite som snø; så hvite at ingen som vasker klær på jorden kan få dem hvitere.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; en regnbue var over hans hode, hans ansikt lyste som solen, og hans føtter var som søyler av ild.
4Johannes til de syv menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred, fra ham som er, som var og som kommer, og fra de syv ånder som er for hans trone.
5Og fra Jesus Kristus, den trofaste vitnet, den førstfødte av de døde og kongenes fyrste på jorden. Til ham som elsket oss og vasket oss fra våre synder med sitt eget blod,
3Den som satt, strålte som jaspis og karneolstein; og rundt tronen var det en regnbue, som lignet en smaragd.
7Se, han kommer med skyer, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Sannelig, Amen.
6Jeg så, og se, midt ved tronen, blant de fire dyrene og de eldste, sto et lam som hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.
13En av de eldre svarte meg: 'Hvem er disse som er iført hvite klær, og hvor kommer de fra?'
14Jeg svarte: 'Herre, du vet det.' Han sa: 'Dette er de som har kommet ut av den store trengselen, og de har vasket sine klær og gjort dem hvite ved Lammet sitt blod.'
2Så jeg, og se, en skikkelse som lignet flammer: fra livet og nedover var det ild, og oppover fra livet så det ut som en blendende glans, med fargen til rav.
2Og han forvandlet seg foran dem; ansiktet hans strålte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.
5Ut fra tronen kom lyn, torden og røster; foran tronen brant syv ildlamper, som er Guds syv ånder.
6Foran tronen lå et glasshav, klart som krystall, og midt i tronen, og rundt den, var det fire skapninger fulle av øyne, foran og bak.
7Den første skapningen lignet en løve, den andre var som en kalv, den tredje hadde et menneskesansikt, og den fjerde minnet om en flygende ørn.
17Slik så jeg hestene i visjonen, og de som red på dem, iført brystplater av ild, jacinth og svovel; hestenes hoder minnet om løvehoder, og ut av munnene deres strømmet ild, røyk og svovel.
2Han som vitner om Guds ord, om Jesu Kristi vitnesbyrd og om alt han har sett.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå skrevet på deres panner.
13Når det gjaldt de levende skapningene, lignet de brennende kull og utseendet til lamper; en flammende glans beveget seg opp og ned blant dem, ilden skinte klart, og fra ilden kom lyn.
13Jeg så i nattens visjoner at en skikkelse, lik Menneskesønnen, kom med himmelens skyer og nærmet seg den eldgamle, og han ble ført nær ham.
18Jeg råder deg til å kjøpe fra meg ildprøvd gull, så du kan bli virkelig rik, hvite klær for å kle deg, slik at din nakenhet ikke blir synlig, og å salve dine øyne med øyensalve, så du kan se.
11Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
11Byen utstrålte Guds herlighet, og dens lys var som den mest dyrebare stein, som en jaspis, klar som krystall.
5Og ut fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Slik fremsto de: de hadde menneskelig skikkelse.