Johannes' åpenbaring 5:14
Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de 24 eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbød ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende skapninger sa Amen. Og de fire og tyve eldste falt ned og tilba han som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste kastet seg ned og tilba han som lever i evighet.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
The four living creatures said, "Amen," and the twenty-four elders fell down and worshiped the one who lives forever and ever.
Og de fire skapningene sa: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire Dyr sagde: Amen! Og de fire og tyve Ældste faldt ned og tilbade ham, som lever i al Evighed.
And the four beasts said, Amen. And the four and twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad han som lever i all evighet.
Then the four living creatures said, Amen. And the twenty-four elders fell down and worshiped Him who lives forever and ever.
De fire levende skapningene sa: "Amen!" Eldste falt ned og tilba.
Og de fire levende skapningene sa: 'Amen!' Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i evighetens evighet.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilba.
And the.iiii. bestes sayd: Amen. And the.xxiiii. elders fell apon their faces and worshypped him that lyveth for ever more.
And the foure beestes saide: Ame. And ye xxiiij. elders fell vpon their faces, and worshipped him that lyueth for euermore.
And the foure beasts said, Amen, & the foure and twentie Elders fell downe and worshipped him that liueth for euermore.
And the foure beastes sayde, Amen. And the 24 elders fell vpon their faces, and worshipped hym that lyueth for euermore. The lambe openeth the sixe seales, and many thynges folowe the openyng therof, so that this conteyneth a generall prophesie to the ende of the worlde.
And the four beasts said, Amen. And the four [and] twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
The four living creatures said, "Amen!" The {TR adds "twenty-four"}elders fell down and worshiped.{TR adds "the one living forever and ever"}
and the four living creatures said, `Amen!' and the twenty-four elders fell down and they bow before Him who is living to the ages of the ages.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four beasts said, So be it. And the rulers went down on their faces and gave worship.
The four living creatures said, "Amen!" The elders fell down and worshiped.
And the four living creatures were saying“Amen,” and the elders threw themselves to the ground and worshiped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og igjen ropte de: 'Alleluja!' Og røken hennes steg opp for evig og alltid.
4Og de fire og tjue eldste og de fire dyrene falt ned og tilba Gud, som satt på tronen, og sa: 'Amen! Alleluja!'
5Og en røst lød fra tronen: 'Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store!'
6Og jeg hørte en røst som en stor skare, som lyden av mange vann, og som tordenen, og den sa: 'Alleluja! For den allmektige Herren Gud hersker!'
4Rundt tronen var det tjuefire seter, og på setene så jeg tjuefire eldste som satt, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.
5Ut fra tronen kom lyn, torden og røster; foran tronen brant syv ildlamper, som er Guds syv ånder.
6Foran tronen lå et glasshav, klart som krystall, og midt i tronen, og rundt den, var det fire skapninger fulle av øyne, foran og bak.
7Den første skapningen lignet en løve, den andre var som en kalv, den tredje hadde et menneskesansikt, og den fjerde minnet om en flygende ørn.
8Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var fulle av øyne, både innvendig og utvendig. De hvilte verken dag eller natt, men ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren, den Allmektige, som var, som er og som kommer.»
9Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,
10fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
11«Du er verdig, Herre, til å motta herlighet, ære og makt, for du har skapt alle ting, og for ditt velbehag ble de skapt.»
5Da sa en av de eldste til meg: «Gråt ikke! Se, Judas stamme-løven, Davids rot, har seiret og er verdig til å åpne boken og løsne dens syv segl.»
6Jeg så, og se, midt ved tronen, blant de fire dyrene og de eldste, sto et lam som hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.
7Og han kom og tok boken fra ham som satt på tronen med sin høyre hånd.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire dyrene og de tjuefire eldste ned foran lammet, hver med en harpe og en gylden skål fylt med edel røkelse, som er de helliges bønner.
9De sang en ny sang: «Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og ved ditt blod har du løst oss til Gud fra enhver slekt, språk, folk og nasjon.»
10Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske over jorden.
11Jeg så og hørte stemmen til tallrike engler rundt tronen, dyrene og de eldste; antallet deres var ti tusen ganger ti tusen, og tusenvis av tusenvis.
12De ropte med høy røst: «Verdig er lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.»
13Og alle skapninger i himmelen, på jorden, under jorden, i havet og alt som finnes der, hørte meg si: «Velsignelse, ære, herlighet og makt være over ham som sitter på tronen og over lammet, for evig og alltid.»
15Og den syvende engel blåste sin trompet, og det lød store røster i himmelen som sa: «Verds riker har blitt til vårt Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere for evig og alltid.»
16Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
17og sa: «Vi takker deg, Herre, Allmektige Gud, som er, som var, og som skal komme, for du har tatt din store makt til deg og har regjert.»
10De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
11Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
12De ropte: 'Amen! Velsignelse, herlighet, visdom, takk, ære, makt og styrke tilhører vår Gud for evig og alltid. Amen!'
13En av de eldre svarte meg: 'Hvem er disse som er iført hvite klær, og hvor kommer de fra?'
7Og et av de fire livvesen ga de syv englene syv gullkar, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Etter disse tingene hørte jeg en mektig røst fra mange i himmelen som sa: 'Alleluja! Frelsen, æren, herligheten og makten tilhører Herren, vår Gud!'
4De tilbad dragen som hadde gitt beistet sin kraft, og de tilbad beistet og spurte: 'Hvem kan ligne på beistet? Hvem er i stand til å føre krig mot det?'
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions fjell, og med ham 144 000, som hadde Faderens navn skrevet på pannen.
2Jeg hørte en stemme fra himmelen, like mektig som lyden av mange vann og tordnende som en voldsom torden, og stemmen til harperne som spilte på sine harper.
3De sang en ny sang foran tronen, og foran de fire dyrene og de eldste. Ingen andre enn de 144 000, som var kjøpt løs fra jorden, kunne lære seg denne sangen.
4Jeg så troner, og de som satt på dem, mottok dom; jeg så også sjelene til dem som ble halshugget for sitt vitnesbyrd om Jesus og Guds ord, fordi de ikke hadde tilbedt dyret, heller ikke dets bilde, og de hadde ikke mottatt merket på pannen eller i hendene; og de levde og hersket sammen med Kristus i tusen år.
3Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og Lammet sin sang, og sier: 'Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du helliges Konge.'
4Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og prise ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe deg, for dine dommer blir åpenbare.
5Og da jeg så videre, oppdaget jeg at tempelet for vitnesbyrdets tabernakel i himmelen var åpnet:
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og den som sitter på tronen, skal bo sammen med dem.
5Og ut fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Slik fremsto de: de hadde menneskelig skikkelse.
11Til ham være ære og herredømme for evig og alltid. Amen.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For dommens time er kommet. Tilbed ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
8Alle som bor på jorden skal tilbe ham, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok tilhørende Lammet, som ble slaktet fra verdens begynnelse.
17Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
8Jeg, Johannes, så og hørte disse ting, og da jeg hadde hørt og sett dem, falt jeg ned for å tilbe ved foten av engelen som viste meg alt dette.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, innskrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og løsne dens segl?»
6Og han har gjort oss til konger og prester for Gud, hans Far; åt ham være ære og makt i all evighet. Amen.
11Røyken fra deres pine stiger opp til evigheten, og de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket på navnet, skal ikke få hvile verken dag eller natt.