Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg er den levende, som var død, men se, nå lever jeg i all evighet. Amen. Jeg har nøklene til både dødsriket og helvetet.
19Skriv ned det du har sett, det som er, og det som skal komme til å skje;
20Mysteriet med de syv stjerner som du så i min høyre hånd, og de syv gyldne lysestakene. De syv stjerner er englene for de syv menighetene, og lysestakene er selve menighetene.
7Se, han kommer med skyer, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Sannelig, Amen.
8Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren – han som er, som var og som kommer, den allmektige.
9Jeg, Johannes, som også er deres bror og medhjelper i lidelser og i Jesu Kristi rike og tålmodighet, befandt meg på øya som kalles Patmos, for Guds ord og for Jesu Kristi vitnesbyrd.
10Jeg var i ånden på Herrens dag og hørte bak meg en høy røst, som av en basun,
11Som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Skriv ned alt du ser i en bok, og send den til de syv menighetene i Asia – til Efesos, Smyrna, Pergamon, Thyatira, Sardis, Filadelfia og Laodikea.
12Jeg snudde meg for å se den stemme som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg syv gyldne lysestaker.
13I midten av lysestakene sto en som lignet Menneskesønnen, kledd med en kappe som nådde ned til føttene, og med et gyllent belte rundt brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
15Og hans føtter lignet på skinnende bronse, som om de brant i en ovn; og hans røst var som lyden av mange vann.
16Han hadde syv stjerner i sin høyre hånd, og ut av hans munn kom et skarpt, tveeggssverd; hans ansikt strålte som solen i sin fulle kraft.
8Jeg, Johannes, så og hørte disse ting, og da jeg hadde hørt og sett dem, falt jeg ned for å tilbe ved foten av engelen som viste meg alt dette.
9Da sa han til meg: «Gjør det ikke! For jeg er din medtjener, en av dine brødre blant profetene og blant dem som holder fast ved denne bokens ord. Tilbe Gud.»
13«Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.»
8Til menighetens engel i Smyrna, skriv: Dette sier den første og den siste, han som var død og nå er levende.
10Og jeg falt ned ved hans føtter for å tilbe ham, men han sa til meg: 'Ikke gjør det! Jeg er din medtjener og en av dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.'
11Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest kom frem; og den som satt på den, ble kalt Troskapens og Sannhetens, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
12Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
1Åpenbaringen om Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine tjenere de ting som snart skal skje; og han sendte og kunngjorde den gjennom sin engel til sin tjener Johannes.
2Han som vitner om Guds ord, om Jesu Kristi vitnesbyrd og om alt han har sett.
3Salig er han som leser, og de som hører disse ord fra denne profetien og holder fast ved det som er skrevet der; for tiden er nær.
4Johannes til de syv menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred, fra ham som er, som var og som kommer, og fra de syv ånder som er for hans trone.
5Og fra Jesus Kristus, den trofaste vitnet, den førstfødte av de døde og kongenes fyrste på jorden. Til ham som elsket oss og vasket oss fra våre synder med sitt eget blod,
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; en regnbue var over hans hode, hans ansikt lyste som solen, og hans føtter var som søyler av ild.
2Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
1Etter dette så jeg, og se, en dør ble åpnet i himmelen. Den første stemmen jeg hørte, minnet om en trompet som talte til meg og sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg ting som skal komme.»
2Straks var jeg fylt med ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt én på tronen.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, innskrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og løsne dens segl?»
12Hør etter meg, o Jakob og Israel, mine utvalgte; jeg er han. Jeg er den første, og jeg er også den siste.
17Han nærmet seg stedet der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa: «Forstå, menneskesønn, for visjonen skal oppfylles ved tidens slutt.»
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmelen og den første jorden var forsvunnet, og havet var ikke mer.
28Likt utseendet til buen som vises i skyene på en regnfull dag, slik var glansen rundt omkring. Dette var bildet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg med ansiktet ned, og jeg hørte en røst som talte.
6Jeg så, og se, midt ved tronen, blant de fire dyrene og de eldste, sto et lam som hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.
7Og han kom og tok boken fra ham som satt på tronen med sin høyre hånd.
1Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte, som om det var tordenskrall, et av de fire dyrene si: «Kom og se.»
5Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alt nytt. Og han sa til meg: Skriv ned, for disse ord er sanne og pålitelige.
6Og han sa til meg: Det er gjort. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi fritt den som tørster av livets vannekilde.
1Til menighetens engel i Efesos, skriv: Dette sier han som har de syv stjernene i sin høyre hånd, og som går midt blant de syv gyldne lysestakene.
10fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
14Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions fjell, og med ham 144 000, som hadde Faderens navn skrevet på pannen.
1Etter alt dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor kraft; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6Slik sier HERREN, Israels konge og hans forløsers, HERREN over himmelens hærskarer: Jeg er den første og jeg er den siste, og ved siden av meg finnes ingen annen gud.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på den satt en som lignet Menneskesønnen, med en gylden krone på hodet og en skarp lie i hånden.
5Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
11Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
6Straks han hadde sagt «Jeg er den», trakk de seg tilbake og falt på bakken.