Johannes' åpenbaring 4:10
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de fireogtyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og legger sine kroner foran tronen og sier,
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
The twenty-four elders will fall down before the one seated on the throne and worship the one who lives forever and ever. They will cast their crowns before the throne, saying:
fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
da falde de fire og tyve Ældste ned for ham, som sidder paa Thronen, og tilbede ham, som lever i al Evighed, og kaste deres Kroner ned for Thronen, sigende:
The four and twenty elders fall down befo him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns befo the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
the twenty-four elders fall down before Him who sits on the throne and worship Him who lives forever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i evigheters evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier:
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
the xxiiii. elders fell doune before him that sat on the trone and worshipped him that lyveth for ever and caste their crounes before the trone sayinge:
ye xxiiij. elders fell downe before him that sat on the trone, and worshipped him yt lyueth for euer, and cast their crounes before ye trone, sayenge:
The foure and twentie Elders fell downe before him that sate on the throne and worshipped him that liueth for euermore, and cast their crownes before the throne, saying,
The xxiiij. elders fell downe before him that sate on the throne, and worshipped hym that lyueth for euer, and cast their crownes before the throne, saying:
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
fall down do the twenty and four elders before Him who is sitting upon the throne, and bow before Him who is living to the ages of the ages, and they cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty rulers go down on their faces before him who is seated on the high seat, and give worship to him who is living for ever and ever, and take off their crowns before the high seat, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders throw themselves to the ground before the one who sits on the throne and worship the one who lives forever and ever, and they offer their crowns before his throne, saying:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og igjen ropte de: 'Alleluja!' Og røken hennes steg opp for evig og alltid.
4Og de fire og tjue eldste og de fire dyrene falt ned og tilba Gud, som satt på tronen, og sa: 'Amen! Alleluja!'
5Og en røst lød fra tronen: 'Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store!'
6Og jeg hørte en røst som en stor skare, som lyden av mange vann, og som tordenen, og den sa: 'Alleluja! For den allmektige Herren Gud hersker!'
15Og den syvende engel blåste sin trompet, og det lød store røster i himmelen som sa: «Verds riker har blitt til vårt Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere for evig og alltid.»
16Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
17og sa: «Vi takker deg, Herre, Allmektige Gud, som er, som var, og som skal komme, for du har tatt din store makt til deg og har regjert.»
6Jeg så, og se, midt ved tronen, blant de fire dyrene og de eldste, sto et lam som hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.
7Og han kom og tok boken fra ham som satt på tronen med sin høyre hånd.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire dyrene og de tjuefire eldste ned foran lammet, hver med en harpe og en gylden skål fylt med edel røkelse, som er de helliges bønner.
9De sang en ny sang: «Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og ved ditt blod har du løst oss til Gud fra enhver slekt, språk, folk og nasjon.»
10Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske over jorden.
11Jeg så og hørte stemmen til tallrike engler rundt tronen, dyrene og de eldste; antallet deres var ti tusen ganger ti tusen, og tusenvis av tusenvis.
12De ropte med høy røst: «Verdig er lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.»
13Og alle skapninger i himmelen, på jorden, under jorden, i havet og alt som finnes der, hørte meg si: «Velsignelse, ære, herlighet og makt være over ham som sitter på tronen og over lammet, for evig og alltid.»
14Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
8Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var fulle av øyne, både innvendig og utvendig. De hvilte verken dag eller natt, men ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren, den Allmektige, som var, som er og som kommer.»
9Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,
2Straks var jeg fylt med ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt én på tronen.
3Den som satt, strålte som jaspis og karneolstein; og rundt tronen var det en regnbue, som lignet en smaragd.
4Rundt tronen var det tjuefire seter, og på setene så jeg tjuefire eldste som satt, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.
5Ut fra tronen kom lyn, torden og røster; foran tronen brant syv ildlamper, som er Guds syv ånder.
6Foran tronen lå et glasshav, klart som krystall, og midt i tronen, og rundt den, var det fire skapninger fulle av øyne, foran og bak.
10De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
11Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
12De ropte: 'Amen! Velsignelse, herlighet, visdom, takk, ære, makt og styrke tilhører vår Gud for evig og alltid. Amen!'
13En av de eldre svarte meg: 'Hvem er disse som er iført hvite klær, og hvor kommer de fra?'
11«Du er verdig, Herre, til å motta herlighet, ære og makt, for du har skapt alle ting, og for ditt velbehag ble de skapt.»
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og den som sitter på tronen, skal bo sammen med dem.
4Jeg så troner, og de som satt på dem, mottok dom; jeg så også sjelene til dem som ble halshugget for sitt vitnesbyrd om Jesus og Guds ord, fordi de ikke hadde tilbedt dyret, heller ikke dets bilde, og de hadde ikke mottatt merket på pannen eller i hendene; og de levde og hersket sammen med Kristus i tusen år.
1Etter disse tingene hørte jeg en mektig røst fra mange i himmelen som sa: 'Alleluja! Frelsen, æren, herligheten og makten tilhører Herren, vår Gud!'
7Og et av de fire livvesen ga de syv englene syv gullkar, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
3Og de synger sangen til Moses, Guds tjener, og Lammet sin sang, og sier: 'Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du helliges Konge.'
4Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og prise ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe deg, for dine dommer blir åpenbare.
5Og da jeg så videre, oppdaget jeg at tempelet for vitnesbyrdets tabernakel i himmelen var åpnet:
8Jeg, Johannes, så og hørte disse ting, og da jeg hadde hørt og sett dem, falt jeg ned for å tilbe ved foten av engelen som viste meg alt dette.
17Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
6Velsignet og hellig er den som deltar i den første oppstandelsen; for ham har den andre døden ingen makt, men han skal være Guds og Kristi prest og herske sammen med ham i tusen år.
3De sang en ny sang foran tronen, og foran de fire dyrene og de eldste. Ingen andre enn de 144 000, som var kjøpt løs fra jorden, kunne lære seg denne sangen.
6Og han har gjort oss til konger og prester for Gud, hans Far; åt ham være ære og makt i all evighet. Amen.
4De tilbad dragen som hadde gitt beistet sin kraft, og de tilbad beistet og spurte: 'Hvem kan ligne på beistet? Hvem er i stand til å føre krig mot det?'
11Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
10Og jeg falt ned ved hans føtter for å tilbe ham, men han sa til meg: 'Ikke gjør det! Jeg er din medtjener og en av dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.'
4Når den høyeste Hyrden åpenbares, skal dere motta en krone av herlighet som aldri forgår.
9Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og løsne dens segl?»
4Hele jorden skal tilbe deg og synge for deg; de skal prise ditt navn. Selah.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå skrevet på deres panner.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For dommens time er kommet. Tilbed ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
5I munnene deres ble det ikke funnet noe svik, for de er feilfrie foran Guds trone.