Johannes' åpenbaring 6:11
Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.
Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de, var blitt fullt.
Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
Og hvite klær ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile litt til, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv, var oppfylt.
Og de fikk hver sin hvite kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjener og brødre var fylt, de som også skulle bli drept som de.
Og hvite kapper ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en stund til, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som dem, var fullført.
Og hver av dem fikk lange, hvite kapper, og de ble bedt om å hvile enda en liten tid, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var blitt fulltallige.
Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de selv, ble fulltallige.
Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og de ble sagt at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil tallet var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept som dem.
Then each of them was given a white robe, and they were told to rest a little longer, until the full number of their fellow servants and brothers were killed just as they had been.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som skulle drepes som de selv, var fullt.
Og dem bleve givne, hver især, lange hvide Kjortler, og der blev sagt til dem, at de skulde hvile sig endnu en liden Tid, indtil Antallet af deres Medtjenere og deres Brødre blev fuldt, hvilke herefter skulde ihjelslaaes, ligesom de.
And white robes we given unto every one of them; and it was said unto them, that they should st yet for a little season, until their fellowservants also and their bthn, that should be killed as they we, should be fulfilled.
Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
And white robes were given unto each of them; and it was said unto them, that they should rest for a little while, until their fellow servants and their brethren, who should be killed as they were, should be fulfilled.
En lang hvit kappe ble gitt til hver av dem. De ble bedt om å hvile enda en stund, inntil også de andre tjenerne og brødrene deres, som skulle bli drept som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og det ble gitt hver og en av dem hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som de, hadde fått fullført tiden.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile for en liten stund til, til antallet deres medtjenere og brødre, som skulle dø slik som de, var blitt fullendt.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course].
And longe whyte garmentes were geven vnto every one of them. And it was sayde vnto them that they shulde reste for a lyttle season vntyll the nomber of their felowes and brethre and of them that shulde be kylled as they were were fulfylled.
And longe whyte garmentes were geuen vnto euery one of them. And it was sayde vnto them, that they shulde reste for a lyttle season, vntyll the nomber of their felowes, and brethre, and of them that shulde be killed as they were, were fulfilled.
And long white robes were giuen vnto euery one, and it was saide vnto them, that they shoulde rest for a litle season vntill their fellow seruants, and their brethren that shoulde bee killed euen as they were, were fulfilled.
And long whyte garmentes were geuen vnto euery one of them: and it was sayde vnto them, that they should reste yet for a litle season, vntyll the number of their felowes, and brethren, and of them that shoulde be kylled as they were, were fulfylled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they [were], should be fulfilled.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} who would also be killed even as they were, should complete their course.
and there was given to each one white robes, and it was said to them that they may rest themselves yet a little time, till may be fulfilled also their fellow-servants and their brethren, who are about to be killed -- even as they.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled `their course'.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course] .
And there was given to every one a white robe, and they were ordered to take their rest for a little time, till the number was complete of the other servants, their brothers, who would be put to death, even as they had been.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers, who would also be killed even as they were, should complete their course.
Each of them was given a long white robe and they were told to rest for a little longer, until the full number was reached of both their fellow servants and their brothers who were going to be killed just as they had been.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til det fjerde dyret si: «Kom og se.»
8Og jeg så, og se, en blek hest; og den som satt på den het Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og med jordens dyr.
9Og da han hadde åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ord og for det vitnesbyrd de bar.
10Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv inntreffe; og solen ble sort som sekkduk av håret, og månen ble som blod.
13En av de eldre svarte meg: 'Hvem er disse som er iført hvite klær, og hvor kommer de fra?'
14Jeg svarte: 'Herre, du vet det.' Han sa: 'Dette er de som har kommet ut av den store trengselen, og de har vasket sine klær og gjort dem hvite ved Lammet sitt blod.'
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og den som sitter på tronen, skal bo sammen med dem.
4Jeg så troner, og de som satt på dem, mottok dom; jeg så også sjelene til dem som ble halshugget for sitt vitnesbyrd om Jesus og Guds ord, fordi de ikke hadde tilbedt dyret, heller ikke dets bilde, og de hadde ikke mottatt merket på pannen eller i hendene; og de levde og hersket sammen med Kristus i tusen år.
5Men de gjenværende døde oppstod ikke før tusenårene var fullendt. Dette er den første oppstandelsen.
6Velsignet og hellig er den som deltar i den første oppstandelsen; for ham har den andre døden ingen makt, men han skal være Guds og Kristi prest og herske sammen med ham i tusen år.
11Røyken fra deres pine stiger opp til evigheten, og de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket på navnet, skal ikke få hvile verken dag eller natt.
12Dette er de helliges tålmodighet – de som holder Guds bud og har Jesu tro.
13Jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren. Ja, sier ånden, for de skal hvile fra sine gjerninger, og deres gjerninger følger dem.'
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på den satt en som lignet Menneskesønnen, med en gylden krone på hodet og en skarp lie i hånden.
15En annen engel kom ut av templet og ropte med høy røst til ham på skyen: 'Stikk i din lie og høst, for tiden er inne; jordens avling er moden.'
6For de har utøst blodet til de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke; for de er verdige.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: «Like så, Herre Gud Allmektig, dine dommer er sanne og rettferdige.»
6De har makt til å forsegle himmelen slik at det ikke regner i deres profetiske tid, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager så ofte de vil.
7Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal udyret som stiger opp fra avgrunnens dyp gå til angrep på dem, seire over dem og drepe dem.
8Deres døde legemer skal ligge langs gatene i den store byen, som åndelig kalles Sodom og Egypt, hvor også vår Herre ble korsfestet.
9Folk fra alle folkeslag, familier, språk og nasjoner skal se deres døde legemer i tre og en halv dag, og de skal ikke la dem bli lagt i graver.
10De som bor på jorden, skal glede seg over dem, ha fest og utveksle gaver med hverandre, for disse to profetene plaget dem som bodde på jorden.
11Og etter tre og en halv dag kom Guds livets Ånd inn i dem, og de sto opp på sine føtter; og den som så dem, ble grepet av en dyp frykt.
12De hørte en mektig røst fra himmelen som sa til dem: «Kom hit opp!» Og de steg opp til himmelen i en sky, mens fiendene betraktet dem.
5De fikk ikke lov til å drepe, men det ble bestemt at de skulle plages i fem måneder; og deres pine var som den plagen en skorpion påfører et menneske når den stikker.
18Og folkeslagene ble sinte, og din vrede har kommet, og tiden er inne for de dødes dom, for at du skal gi belønning til dine profeters tjenere, til de hellige og til de som frykter ditt navn, både små og store; og for at du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Og himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i edle linnedklær, hvite og rene.
9Etter dette så jeg, se, en stor folkemengde, som ingen kunne telle, fra alle nasjoner, stammer, folk og tungemål, stående foran tronen og Lammet; de var iført hvite klær og hadde palmeblader i hendene.
10De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
6Og de syv englene kom ut av tempelet, bærende de syv plagene, kledd i rent, hvitt lin, og med brystene omfavnet av gullbelter.
7Og et av de fire livvesen ga de syv englene syv gullkar, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
16Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet; og hvem skal kunne stå imot?
21Og den gjenværende ble drept med sverdet fra den som satt på hesten, et sverd som kom ut av hans munn, og alle fuglene ble mette med deres kjøtt.
37De ble steinet, savet i to, fristet og drept med sverdet; de vandret i saueskinn og geiteskinn, var fattige, plaget og lidende.
1Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte, som om det var tordenskrall, et av de fire dyrene si: «Kom og se.»
2Og jeg så, og se, en hvit hest; og den som satt på den, hadde en bue, og han fikk en krone, og han dro ut for å seire, og for å seire.
3Han sa: 'Skad ikke jorden, havet eller trærne før vi har seglet Guds tjenere på pannen.'
8Hun har fått kledd seg i edle linnedklær, rene og hvite, for det fine linne symboliserer de helliges rettferdighet.
3Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i 1 260 dager, ikledd sagskind.
10Den som fører andre i fangenskap, skal selv bli tatt til fange; den som slår med sverdet, må selv bli drept med sverdet. Her er de helliges tålmodighet og tro.
4Og en rød hest kom frem; og den som satt på den, ble gitt makt til å fjerne freden fra jorden, slik at menneskene skulle drepe hverandre, og han fikk et stort sverd.
20Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod strømmet ut av den, helt opp til hestetøyler, over et område på 1 600 furlongs.
2Og jeg så et som et glasshav blandet med ild; og de som hadde vunnet seier over dyret, over dets bilde, over dets merke, og over tallet til dets navn, stod på glasshavet med Guds harper.
12Når det gjaldt de andre dyrene, ble deres herredømme trukket bort, men deres liv ble forlenget for en sesong og en tid.
11Og de overvant ham ved lammets blod og ved ordet om sitt vitnesbyrd, og de elsket ikke livene sine så høyt at de holdt fast ved dem til døden.
11Jeg så og hørte stemmen til tallrike engler rundt tronen, dyrene og de eldste; antallet deres var ti tusen ganger ti tusen, og tusenvis av tusenvis.
16Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
24I henne ble det funnet blodet til profeter, til de hellige og til alle som ble drept på jorden.