Rut 1:12
‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—
Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –
Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,
Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
«Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»
Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
Return home, my daughters. I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons—
«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
Vender tilbage, mine Døttre, gaaer hen, thi jeg er for gammel til at faae en Mand; dersom jeg end sagde: Der er Forventelse for mig, ja, dersom jeg havde en Mand i denne Nat, ja og havde født Sønner,
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, if I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
Turn back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should have a husband tonight and also bear sons;
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg skulle si, det er håp for meg, om jeg også i natt hadde en mann og skulle føde sønner,
Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
Turn again,{H7725} my daughters,{H1323} go{H3212} your way; for I am too old{H2204} to have a husband.{H376} If I should say,{H559} I have{H3426} hope,{H8615} if I should even have a husband{H376} to-night,{H3915} and should also bear{H3205} sons;{H1121}
Turn again{H7725}{(H8798)}, my daughters{H1323}, go{H3212}{(H8798)} your way; for I am too old{H2204}{(H8804)} to have an husband{H376}. If I should say{H559}{(H8804)}, I have{H3426} hope{H8615}, if I should have an husband{H376} also to night{H3915}, and should also bear{H3205}{(H8804)} sons{H1121};
Turne agayne my doughters, and go youre waye, for I am now to olde to take an husbande. And though I shulde saye: I hope this night to take an husbande & to brynge forth children,
Turne againe, my daughters: go your way: for I am too olde to haue an husband. If I should say, I haue hope, and if I had an husbad this night: yea, if I had borne sonnes,
Turne againe my daughters, go your way, for I am to olde to haue an husbande: And if I sayd, I haue hope, if I toke a man also this night, yea & though I had alredy borne sonnes:
Turn again, my daughters, go [your way]; for I am too old to have an husband. If I should say, I have hope, [if] I should have an husband also to night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Turn back, my daughters, go, for I am too aged to be to a husband; though I had said, There is for me hope, also, I have been to-night to a husband, and also I have borne sons:
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Turn again, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, I have hope, if I should even have a husband to-night, and should also bear sons;
Go back, my daughters, and go on your way; I am so old now that I may not have another husband. If I said, I have hopes, if I had a husband tonight, and might have sons,
Go back, my daughters, go your way; for I am too old to have a husband. If I should say, 'I have hope,' if I should even have a husband tonight, and should also bear sons;
Go back home, my daughters! For I am too old to get married again. Even if I thought that there was hope that I could get married tonight and conceive sons,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da det skjedde i de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En viss mann fra Betlehem i Juda dro for å oppholde seg i Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.
2 Mannens navn var Elimelech, og hans kone het Naomi, og deres to sønner het Mahlon og Chilion. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De dro til Moab og slo seg ned der.
3 Elimelech, Naomis ektemann, døde, og hun ble igjen alene med sine to sønner.
4 De tok seg koner blant mosabittene; den ene het Orpah, og den andre Ruth, og de bodde der i omtrent ti år.
5 Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
6 Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
7 Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
11 Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
14 De brøt ut i gråt igjen, og Orpah kysset sin svigermor, mens Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: 'Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg derfor i hennes fotspor.'
16 Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
18 Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
19 Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
20 Naomi svarte: 'Rop meg ikke Naomi, men Mara, for den Allmektige har behandlet meg svært bittert.'
21 Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
22 Så vendte Naomi tilbake, sammen med Ruth, den moabittiske, hennes svigerdatter, som hadde kommet tilbake fra Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
15 Han skal være en fornyelse av ditt liv og en forsørger i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og er verdifullere for deg enn syv sønner, har født ham.
16 Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
17 Svigermoren sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: Gå ikke tilbake til din svigermor tomhendt.»
18 Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
11 Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt du måtte be om, for hele mitt folks by vet at du er en dydig kvinne.
12 Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»
37 Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
38 «Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
11 Alle som var ved porten, både folk og eldste, sa: «Vi er vitner.» Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, til å ligne Rachel og Leah, de to som bygde Israels hus; og måtte du handle hederlig i Ephrata og bli kjent i Betlehem.