Rut 2:5
Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstfolkene: 'Hvem hører denne unge kvinnen til?'
Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'
Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Da sa Boaz til sin tjener som hadde ansvar for høstfolkene: "Hvem er denne jenta?"
Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
Da spurte Boas sin tjener, den som var satt over høstarbeiderne: 'Hvem er denne unge kvinnen?'
Boaz asked the servant who was in charge of the harvesters, "Whose young woman is this?"
Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Og Boas sagde til sin den unge Karl, som var sat over Høstfolkene: Hvem hører denne unge Qvinde til?
Then said Boaz unto his servant that was set over the reapers, Whose damsel is this?
Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
Then Boaz said to his servant who was set over the reapers, Whose young woman is this?
Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
Then said{H559} Boaz{H1162} unto his servant{H5288} that was set{H5324} over the reapers,{H7114} Whose damsel{H5291} is this?
Then said{H559}{(H8799)} Boaz{H1162} unto his servant{H5288} that was set{H5324}{(H8737)} over the reapers{H7114}{(H8802)}, Whose damsel{H5291} is this?
And Boos sayde vnto his yongman which had the ouersight of ye reapers. Whose damsell is this?
Then saide Boaz vnto his seruant that was appointed ouer the reapers, Whose maide is this?
Then sayde Booz vnto his young man that stode by the reapers? Whose damosel is this?
Then said Boaz unto his servant that was set over the reapers, Whose damsel [is] this?
Then said Boaz to his servant who was set over the reapers, Whose young lady is this?
And Boaz saith to his young man who is set over the reapers, `Whose `is' this young person?'
Then said Boaz unto his servant that was set over the reapers, Whose damsel is this?
Then said Boaz unto his servant that was set over the reapers, Whose damsel is this?
Then Boaz said to his servant who was in authority over the cutters, Whose girl is this?
Then Boaz said to his servant who was set over the reapers, "Whose young lady is this?"
Boaz asked his servant in charge of the harvesters,“To whom does this young woman belong?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
9 «Hold øye med jorda der de høster, og følg dem. Har jeg ikke befalte de unge menn at de ikke skal røre deg? Og om du blir tørst, gå til kornbeholderne og ta en slurk av det de har samlet.»
10 Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
18 Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
3 Hun gikk ut, kom tilbake og plukket kornaks i jordene etter innhøsterne; og ved en tilfeldighet havnet hun på et område som tilhørte Boaz, av Elimelechs slekt.
4 Se, Boaz kom fra Betlehem og hilste innhøsterne: «Må Herren være med dere!» De svarte ham: «Må Herren velsigne deg!»
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
3 Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
14 Boaz sa til henne: «Kom hit til måltid, spis av brødet, og dypp biten din i eddik.» Hun satte seg ved siden av innhøsterne; han lot henne få noe av det tørre kornet, og hun spiste, ble mett og forlot stedet.
15 Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
16 «La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
1 Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
2 Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
3 Så sa han til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som en gang tilhørte vår bror Elimelech.»
4 «Jeg tenkte å gi deg muligheten ved å si: Kjøp det før byens folk og mine eldste. Om du vil innløse det, så innløs det; men hvis du ikke vil, si ifra, så jeg får vite det, for ingen andre enn deg kan innløse det, og jeg følger etter deg.» Og han svarte: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»
7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
8 Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
15 Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
22 Så vendte Naomi tilbake, sammen med Ruth, den moabittiske, hennes svigerdatter, som hadde kommet tilbake fra Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
8 Derfor sa slektningen til Boaz: «Kjøp den for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
9 Så sa Boaz til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner om at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelech, og alt som tilhørte Chilion og Mahlon, fra Naomi.»
10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
11 Alle som var ved porten, både folk og eldste, sa: «Vi er vitner.» Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, til å ligne Rachel og Leah, de to som bygde Israels hus; og måtte du handle hederlig i Ephrata og bli kjent i Betlehem.
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
6 Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
7 Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
11 Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
19 Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
2 Mannens navn var Elimelech, og hans kone het Naomi, og deres to sønner het Mahlon og Chilion. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De dro til Moab og slo seg ned der.