Rut 2:18
Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde samlet. Rut tok også fram det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett, og ga det til Naomi.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Og hun tok det opp og gikk inn i byen; og hennes svigermor så hva hun hadde plukket; og hun tok frem det hun hadde gjemt etter at hun var blitt mett.
Hun løftet det opp og kom tilbake til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem som var til overs etter måltidet og ga det til svigermoren.
Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, og Rut tok frem og ga henne noe av det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett.
She carried it back to town, and her mother-in-law saw how much she had gleaned. Ruth also brought out and gave Naomi what she had leftover after she had eaten her fill.
Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
Og hun løftede det op og kom i Staden, og hendes Mands Moder saae det, som hun havde opsanket; og hun tog frem og gav hende det, hun havde levnet, da hun var bleven mæt.
And she took it up, and went into the city: and her mother in law saw what she had gleaned: and she brought forth, and gave to her that she had reserved after she was sufficed.
Hun bar det med seg og gikk inn til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok fram det hun hadde igjen etter måltidet og ga det til henne.
Then she took it up and went into the city, and her mother-in-law saw what she had gleaned. And she brought out and gave to her what she had reserved after she was satisfied.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
And she took it up,{H5375} and went{H935} into the city;{H5892} and her mother-in-law{H2545} saw{H7200} what she had gleaned:{H3950} and she brought forth{H3318} and gave{H5414} to her that which she had left{H3498} after she was sufficed.{H7648}
And she took it up{H5375}{(H8799)}, and went{H935}{(H8799)} into the city{H5892}: and her mother in law{H2545} saw{H7200}{(H8799)} what she had gleaned{H3950}{(H8765)}: and she brought forth{H3318}{(H8686)}, and gave{H5414}{(H8799)} to her that she had reserved{H3498}{(H8689)} after she was sufficed{H7648}.
and she toke it vp, and came in to the cite, and shewed hir mother in lawe what she had gathered. She toke forth also, and gaue her of that which was left, wherof she was satysfyed.
And she tooke it vp, & went into the citie, & her mother in law saw what she had gathered: Also she tooke foorth, and gaue to her that which she had reserued, when she was sufficed.
And she toke it vp, and went into the citie: and when her mother in lawe had seene what she had gathered, she plucked out also, & gaue to her that she had reserued when she had eaten enough.
And she took [it] up, and went into the city: and her mother in law saw what she had gleaned: and she brought forth, and gave to her that she had reserved after she was sufficed.
She took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
and she taketh `it' up, and goeth into the city, and her mother-in-law seeth that which she hath gleaned, and she bringeth out and giveth to her that which she left from her satiety.
And she took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
And she took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
And she took it up and went into the town; and she let her mother-in-law see what she had got, and after taking enough for herself she gave her the rest.
She took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
Ruth Returns to Naomi She carried it back to town, and her mother-in-law saw how much grain she had gathered. Then Ruth gave her the roasted grain she had saved from mealtime.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
14 Boaz sa til henne: «Kom hit til måltid, spis av brødet, og dypp biten din i eddik.» Hun satte seg ved siden av innhøsterne; han lot henne få noe av det tørre kornet, og hun spiste, ble mett og forlot stedet.
15 Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
16 «La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
17 Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
15 Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
17 Svigermoren sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: Gå ikke tilbake til din svigermor tomhendt.»
18 Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
3 Hun gikk ut, kom tilbake og plukket kornaks i jordene etter innhøsterne; og ved en tilfeldighet havnet hun på et område som tilhørte Boaz, av Elimelechs slekt.
4 Se, Boaz kom fra Betlehem og hilste innhøsterne: «Må Herren være med dere!» De svarte ham: «Må Herren velsigne deg!»
5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
9 «Hold øye med jorda der de høster, og følg dem. Har jeg ikke befalte de unge menn at de ikke skal røre deg? Og om du blir tørst, gå til kornbeholderne og ta en slurk av det de har samlet.»
10 Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
5 Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
6 Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
7 Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
5 Og hun sa til henne: «Alt du sier til meg, skal jeg gjøre.»
6 Da gikk hun ned til treskeplassen og handlet etter alt som hennes svigermor befalte henne.
7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
21 Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
22 Så vendte Naomi tilbake, sammen med Ruth, den moabittiske, hennes svigerdatter, som hadde kommet tilbake fra Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
14 De brøt ut i gråt igjen, og Orpah kysset sin svigermor, mens Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: 'Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg derfor i hennes fotspor.'
18 Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
19 Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
15 Han skal være en fornyelse av ditt liv og en forsørger i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og er verdifullere for deg enn syv sønner, har født ham.
16 Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.