Rut 3:5
Og hun sa til henne: «Alt du sier til meg, skal jeg gjøre.»
Og hun sa til henne: «Alt du sier til meg, skal jeg gjøre.»
Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun svarte henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Hun sa til henne: «Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.»
Og hun sa til henne: "Alt det du sier til meg vil jeg gjøre."
Hun svarte: "Jeg skal gjøre alt som du sier til meg."
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Og hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
Og hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
Hun sa til henne: "Alt hva du sier, vil jeg gjøre."
And she said to her, 'I will do everything you say.'
Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
Og hun sagde til hende: Alt det, som du siger mig, vil jeg gjøre.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
Hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
And she said to her, All that you say to me I will do.
Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.
Og hun sa til henne: 'Alt du sier, det skal jeg gjøre.'
Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
Og hun sa: Jeg vil gjøre alt du sier.
And she said{H559} unto her, All that thou sayest{H559} I will do.{H6213}
And she said{H559}{(H8799)} unto her, All that thou sayest{H559}{(H8799)} unto me I will do{H6213}{(H8799)}.
She sayde vnto her: what so euer thou saiest vnto me, I wil do it.
And she answered her, All that thou biddest me, I will doe.
And she aunswered her: All that thou biddest me, I will do.
And she said unto her, All that thou sayest unto me I will do.
She said to her, All that you say I will do.
And she saith unto her, `All that thou sayest -- I do.'
And she said unto her, All that thou sayest I will do.
And she said unto her, All that thou sayest I will do.
And she said, I will do all you say.
She said to her, "All that you say I will do."
Ruth replied to Naomi,“I will do everything you have told me to do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da gikk hun ned til treskeplassen og handlet etter alt som hennes svigermor befalte henne.
7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
15 Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
17 Svigermoren sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: Gå ikke tilbake til din svigermor tomhendt.»
18 Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
3 Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.
4 Det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet der han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legge deg der; slik vil han vise deg hva du skal gjøre.
10 Da falt hun ned på sitt ansikt og bøyde seg, og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du tar deg tid til å kjenne meg, når jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
15 Og hun sa: 'Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg derfor i hennes fotspor.'
16 Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der skal jeg bli begravet. Må HERREN gjøre det mot meg, og enda mer, dersom noe annet enn døden skulle skille oss.
18 Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
17 Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
18 Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
11 Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt du måtte be om, for hele mitt folks by vet at du er en dydig kvinne.
5 Hans mor sa til tjenerne: «Gjør alt det han påbyr dere.»
6 Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
7 Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
21 Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
18 Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
58 De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»
16 Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?”
17 Han sa: ”Jeg vil sende deg en bukk fra flokken.” Hun spurte: ”Vil du gi meg en pant inntil du sender den?”
5 Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
3 Og jeg sa til henne: «Du skal være min i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke tilhøre en annen mann. Slik vil også jeg være din.»
38 «Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
39 Jeg sa til min herre: «Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.»
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.