Rut 2:20
Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'
Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
Naomi said to her daughter-in-law, "May he be blessed by the LORD, who has not stopped showing his kindness to the living and the dead." She added, "That man is a close relative of ours; he is one of our kinsman-redeemers."
Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
Og Noomi sagde til sin Sønneqvinde: Velsignet være han for Herren, som ikke haver forladt sin Miskundhed mod de Levende eller mod de Døde! og Noomi sagde til hende: Den Mand (hører) os nær (til), han er (en) af vore Løsere.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed be he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
And Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of the LORD, who has not forsaken his kindness to the living and to the dead. And Naomi said to her, This man is a relative of ours, one of our nearest kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
And Naomi{H5281} said{H559} unto her daughter-in-law, Blessed{H1288} be he of Jehovah,{H3068} who hath not left off{H5800} his kindness{H2617} to the living{H2416} and to the dead.{H4191} And Naomi{H5281} said{H559} unto her, The man{H376} is nigh of kin{H7138} unto us, one{H376} of our near kinsmen.{H1350}
And Naomi{H5281} said{H559}{(H8799)} unto her daughter in law{H3618}, Blessed{H1288}{(H8803)} be he of the LORD{H3068}, who hath not left off{H5800}{(H8804)} his kindness{H2617} to the living{H2416} and to the dead{H4191}{(H8801)}. And Naomi{H5281} said{H559}{(H8799)} unto her, The man{H376} is near of kin{H7138} unto us, one of our next kinsmen{H1350}{(H8802)}.
Naemi sayde vnto hir doughter in lawe: The blessynge of the LORDE haue he, for he hath not lefte of to be mercifull vnto the lyuynge and to the deed. And Naemi sayde vnto her: The same man belongeth vnto vs, and is oure nye kynsman.
And Naomi said vnto her daughter in law, Blessed be he of the Lorde: for he ceaseth not to doe good to the liuing and to the dead. Againe Naomi saide vnto her, The man is neere vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said vnto her daughter inlawe: Blessed be he of the Lord, for he ceasseth not to do good to the lyuing & to the dead. And Naomi sayd agayne vnto her: The man is nye vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed [be] he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man [is] near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead. Naomi said to her, The man is a close relative to us, one of our near kinsmen.
And Naomi saith to her daughter-in-law, `Blessed `is' he of Jehovah who hath not forsaken His kindness with the living and with the dead;' and Naomi saith to her, `The man is a relation of ours; he `is' of our redeemers.'
And Naomi said unto her daughter-in-law, Blessed be he of Jehovah, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is nigh of kin unto us, one of our near kinsmen.
And Naomi said unto her daughter-in-law, Blessed be he of Jehovah, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is nigh of kin unto us, one of our near kinsmen.
And Naomi said to her daughter-in-law, May the blessing of the Lord, who has at all times been kind to the living and to the dead, be on him. And Naomi said to her, The man is of our family, one of our near relations.
Naomi said to her daughter-in-law, "Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead." Naomi said to her, "The man is a close relative to us, one of our near kinsmen."
Naomi said to her daughter-in-law,“May he be rewarded by the LORD because he has shown loyalty to the living on behalf of the dead!” Then Naomi said to her,“This man is a close relative of ours; he is our guardian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
15 Han skal være en fornyelse av ditt liv og en forsørger i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og er verdifullere for deg enn syv sønner, har født ham.
16 Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
3 Hun gikk ut, kom tilbake og plukket kornaks i jordene etter innhøsterne; og ved en tilfeldighet havnet hun på et område som tilhørte Boaz, av Elimelechs slekt.
4 Se, Boaz kom fra Betlehem og hilste innhøsterne: «Må Herren være med dere!» De svarte ham: «Må Herren velsigne deg!»
5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
18 Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
5 Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
6 Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
7 Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
10 Men de sa til henne: 'Vi skal selvsagt reise tilbake sammen med deg til ditt folk.'
11 Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
12 ‘Vend derfor tilbake, mine døtre, og gå deres vei; for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle ha håp – om jeg skulle få en ektemann allerede i kveld og føde sønner –
13 ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
14 De brøt ut i gråt igjen, og Orpah kysset sin svigermor, mens Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: 'Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg derfor i hennes fotspor.'
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter, for du har vist større vennlighet mot slutten enn i begynnelsen, siden du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»
9 Så sa Boaz til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner om at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelech, og alt som tilhørte Chilion og Mahlon, fra Naomi.»
10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
11 Alle som var ved porten, både folk og eldste, sa: «Vi er vitner.» Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, til å ligne Rachel og Leah, de to som bygde Israels hus; og måtte du handle hederlig i Ephrata og bli kjent i Betlehem.
2 Mannens navn var Elimelech, og hans kone het Naomi, og deres to sønner het Mahlon og Chilion. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De dro til Moab og slo seg ned der.
3 Elimelech, Naomis ektemann, døde, og hun ble igjen alene med sine to sønner.
3 Så sa han til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som en gang tilhørte vår bror Elimelech.»
12 Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
18 Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
19 Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
20 Naomi svarte: 'Rop meg ikke Naomi, men Mara, for den Allmektige har behandlet meg svært bittert.'
21 Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
22 Så vendte Naomi tilbake, sammen med Ruth, den moabittiske, hennes svigerdatter, som hadde kommet tilbake fra Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
13 Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
1 Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.