1 Korinterbrev 16:7
For denne gang vil jeg ikke treffe dere bare på gjennomreise, men håper å bli en stund sammen med dere dersom Herren tillater det.
For denne gang vil jeg ikke treffe dere bare på gjennomreise, men håper å bli en stund sammen med dere dersom Herren tillater det.
For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å bli hos dere en stund, om Herren vil.
For jeg vil ikke se dere nå bare i forbifarten; jeg håper tvert imot å bli en tid hos dere, om Herren vil.
For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten; jeg håper å bli en tid hos dere, om Herren tillater det.
For jeg vil ikke se dere nå på vei; men jeg håper å bli en tid med dere, hvis Herren tillater.
For jeg ønsker ikke bare å se dere i forbifarten; jeg håper å bli hos dere en stund, hvis Herren tillater det.
For jeg vil ikke se dere nå når jeg reiser forbi; men jeg håper å tilbringe litt tid sammen med dere, hvis Herren tillater det.
Jeg ønsker ikke bare å se dere i forbifarten nå, men jeg håper å være hos dere en stund, hvis Herren tillater det.
For jeg vil ikke nå se dere i forbifarten; jeg håper å være hos dere en tid, om Herren tillater det.
For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten. Jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten nå; men jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
For jeg kommer ikke forbi dere på veien, men jeg regner med å bli hos dere en stund, hvis Herren tillater det.
For denne gang vil jeg ikke treffe dere bare på gjennomreise, men håper å bli en stund sammen med dere dersom Herren tillater det.
Jeg vil nemlig ikke besøke dere bare i forbifarten, men jeg håper å være hos dere en tid, hvis Herren tillater det.
For I do not want to see you now just in passing; I hope to spend some time with you, if the Lord permits.
For jeg vil ikke se dere nå i forbifarten. Jeg håper å bli en stund hos dere, hvis Herren tillater det.
Thi nu vil jeg ikke see eder, (blot) idet jeg reiser forbi, men jeg haaber at forblive nogen Tid hos eder, om Herren vil tilstede (det).
For I will not see you now by the way; but I trust to tarry a while with you, if the Lord permit.
For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å bli en stund hos dere, hvis Herren tillater det.
For I do not want to see you now just in passing; I hope to stay with you a while, if the Lord permits.
For jeg ønsker ikke å se dere nå bare i forbifarten, men jeg håper å bli hos dere en tid, hvis Herren tillater det.
Jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå, men jeg håper å bli en stund hos dere, hvis Herren tillater det.
For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten; for jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
For jeg ønsker ikke å bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å være hos dere en tid, hvis det er Herrens vilje.
I will not se you now in my passage: but I trust to abyde a whyle with you yf God shall suffre me.
I wyl not se you now in my passage, for I hope to abyde a whyle with you, yf the LORDE shal suffre me.
For I will not see you nowe in my passage, but I trust to abide a while with you, if the Lord permit.
For I wyll not see you nowe in my passage, but I trust to abyde a whyle with you, yf the Lorde shall suffer me.
For I will not see you now by the way; but I trust to tarry a while with you, if the Lord permit.
For I do not wish to see you now in passing, but I hope to stay a while with you, if the Lord permits.
for I do not wish to see you now in the passing, but I hope to remain a certain time with you, if the Lord may permit;
For I do not wish to see you now by the way; for I hope to tarry a while with you, if the Lord permit.
For I do not wish to see you now by the way; for I hope to tarry a while with you, if the Lord permit.
For it is not my desire to see you now, on my way; because it is my hope to be with you for some time, if that is the Lord's pleasure.
For I do not wish to see you now in passing, but I hope to stay a while with you, if the Lord permits.
For I do not want to see you now in passing, since I hope to spend some time with you, if the Lord allows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og når jeg kommer, vil jeg sende dem som dere godkjenner med brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
4Og dersom det passer at også jeg reiser, skal de dra sammen med meg.
5Jeg vil komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedonia, for jeg skal faktisk gjennom Makedonia.
6Og kanskje blir jeg en tid hos dere, ja, kanskje hele vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg drar.
8Men jeg blir i Efesos fram til pinsen.
22Av denne grunn har jeg også mange ganger blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsfelt i disse områdene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere.
24Når jeg drar til Spania, håper jeg å besøke dere; jeg håper å se dere underveis og få hjelp fra dere på reisen etter først å ha gledet meg over fellesskapet med dere en tid.
25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
10og alltid ber om at jeg endelig, om mulig og etter Guds vilje, må lykkes å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan dele med dere en åndelig gave til styrkelse for dere,
20Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,
21men tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for all del holde høytiden som nå kommer, i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake igjen til dere om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.
15Og det var med slik tillit jeg ville komme først til dere, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
23Ham håper jeg derfor å sende straks jeg ser hvordan det går med meg.
24Men jeg stoler på i Herren at også jeg selv snart skal komme.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med penn og blekk.
14Men jeg håper å se deg snart, så vi kan snakke ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene ved navn.
22Gjør dessuten i stand et gjesterom til meg. For jeg håper at jeg, takket være deres bønner, skal bli gitt tilbake til dere.
25Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
19Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, slik at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan det står til med dere.
10Når Timoteus kommer, så se til at han får være hos dere uten frykt, for han utfører Herrens gjerning, akkurat som jeg.
11Derfor skal ingen se ned på ham, men la ham dra videre med fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter på ham sammen med brødrene.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ønsket jeg sterkt at han skulle komme til dere sammen med brødrene, men han var slett ikke villig til å komme nå. Men han vil komme når han får anledning.
15For kanskje dro han bort fra deg en kort stund nettopp for at du skulle få ham igjen til evig tid,
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ønsker ikke å gjøre det med papir og blekk. Jeg håper isteden å komme til dere og tale ansikt til ansikt, slik at vår glede kan bli fullkommen.
25Og da jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli værende og bli hos dere alle til fremgang og glede i troen,
26slik at dere skal ha rikelig grunn til å glede dere i Kristus Jesus ved at jeg på nytt kommer til dere.
32Og at jeg må få komme til dere med glede, om Gud vil, og bli styrket sammen med dere.
14Dette skriver jeg til deg i håp om å komme til deg snart.
3Og dette vil vi gjøre, dersom Gud tillater det.
16For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
13Jeg ville helst ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne hjelpe meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.
18Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor mye han hjalp meg i Efesos, vet du selv svært godt.
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og igjen om en liten stund skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
6Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
19Men jeg vil snart komme til dere, om Herren vil, og da vil jeg få vite, ikke ordene til disse hovmodige, men kraften.
1Men jeg bestemte meg for dette i mitt eget sinn, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
15Og jeg vil også ivre slik at dere til enhver tid etter min bortgang kan ha disse ting i minne.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, slik at jeg, når jeg er til stede, ikke må være streng og bruke myndigheten som Herren har gitt meg til å bygge opp, ikke til å rive ned.
15Dere burde heller si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.»
19Jeg ber dere inntrengende desto mer om å gjøre dette, for at jeg desto snarere kan bli gitt tilbake til dere.
5For selv om jeg er legemlig fraværende, er jeg likevel åndelig sammen med dere, og gleder meg over å se deres gode orden og deres faste tro på Kristus.
28Derfor skynder jeg meg enda mer med å sende ham, slik at dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull.
29Og jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med Kristi evangeliums fulle velsignelse.