2 Korinterbrev 7:6
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som oppmuntrer de nedbøyde, trøstet oss gjennom tilstedeværelsen av Titus.
Men Gud, som trøster dem som er nedtrykte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;
Likevel trøstet Gud, den som trøster dem som har falt, oss ved Titus’ komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster de Nedbøiede, trøstede os ved Titi Ankomst;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, han som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Nevertheless God, who comforts those who are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst;
Men han som trøster de motløse - Gud - han trøstet oss ved at Titus kom til oss.
Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;
Men Gud, som gir trøst til de fattige i ånden, ga oss trøst ved Titus' ankomst.
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Neverthelesse God that comfortith the abiecte comforted vs at the commynge of Titus.
Neuertheles God that comforteth the abiecte, comforted vs by the comynge of Titus.
But God, that comforteth the abiect, comforted vs at the comming of Titus:
Neuerthelesse, God that comforteth the humble, comforted vs by the commyng of Titus.
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
but He who is comforting the cast-down -- God -- He did comfort us in the presence of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, `even' God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
But God who gives comfort to the poor in spirit gave us comfort by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
But God, who encourages the downhearted, encouraged us by the arrival of Titus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og ikke bare ved hans komme, men også gjennom den trøst han selv hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres inderlige omsorg for meg, slik at jeg gledet meg enda mer.
12Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
13Derfor ble vi trøstet fordi dere ble trøstet; og enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd ble styrket hos dere alle.
14For dersom jeg har rost dere i noe overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme; men slik som alt vi sa til dere var sant, slik har også vår ros over dere til Titus vist seg sann.
15Og hans hjerte er inderlig vendt til dere når han minnes lydigheten hos dere alle, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
5For slik som Kristi lidelser kommer rikt til oss, slik blir også vår trøst rik ved Kristus.
6Og om vi lider nød, så er det til trøst og frelse for dere, som virker i utholdenheten gjennom de samme lidelsene som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det også til deres trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere er fast, fordi vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
6Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere med gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og han fortalte at dere alltid har oss i kjærlig minne og lengter inderlig etter å se oss, likesom vi lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
16Men takk være Gud som la den samme inderlige omsorgen for dere inn i Titus' hjerte.
17Han tok nemlig imot oppfordringen, ja, han var til og med enda ivrigere, og dro av sted til dere av sin egen frie vilje.
2og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3slik at ingen skulle bli rystet av disse lidelsene. Dere vet jo selv at vi er bestemt til dette.
16Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud vår Far, som har elsket oss og gitt oss evig trøst og godt håp i nåde,
17han trøste deres hjerter og styrke dere i all god tale og i all god gjerning.
18Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
4Stor er min åpenhet i det jeg sier til dere, stor er også min ros av dere; jeg er fylt med trøst og har en overstrømmende glede i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.
22Han har jeg sendt til dere med nettopp denne hensikt: at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og at han kan oppmuntre deres hjerter.
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt oppmuntret gjennom deg, bror.
5Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
6Derfor oppmuntret vi Titus til å fullføre også hos dere den gaven som han hadde påbegynt.
8Jeg har sendt ham til dere nettopp med dette formål, så han kan få vite hvordan dere har det, og trøste deres hjerter.
13hadde jeg allikevel ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro derfra til Makedonia.
11Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
19Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, slik at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan det står til med dere.
7Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
8Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
11Trøst derfor hverandre og bygg hverandre opp, slik dere da også gjør.
12De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
22Vi har også sendt med dem vår bror, som vi ofte har prøvd og funnet svært ivrig i mange saker, men nå er han enda ivrigere på grunn av sin sterke tillit til dere.
23Om noen spør om Titus, så er han min medarbeider og medhjelper når det gjelder dere. Og våre brødre er menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.
1Vi ber dere nå innstendig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham,
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
5Må så tålmodighetens og trøstens Gud gjøre dere enige innbyrdes etter Kristi Jesu forbilde,
19For hva er vårt håp, vår glede eller vår rosens krans? Er det ikke akkurat dere i vår Herre Jesu Kristi nærvær ved hans komme?
3Og nettopp dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. Jeg har jo tillit til dere alle at min glede også er gleden hos dere alle.
6I dette gleder dere dere stort, selv om dere nå, om nødvendig, lider sorg for en kort tid under mange slags prøvelser.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
21Han som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som også har salvet oss, er Gud.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.
31Da brødrene hadde lest det, gledet de seg over denne trøsten.