2 Korinterbrev 2:7
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.
Så dere må heller tilgi ham og oppmuntre ham, så han ikke blir helt knust av den tunge sorgen.
Derfor bør dere i stedet tilgi ham og støtte ham, så han ikke blir overveldet av sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Derimot burde dere heller tilgi ham og trøste ham, så kanskje en slik en ikke blir oppslukt av for mye sorg.
Derfor burde dere tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal drukne i altfor mye sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.
Så nå bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
saa at I derimod snarere skulle tilgive og trøste ham, paa det han ikke skal nedsynke i alt for stor Bedrøvelse.
So that contrariwise ye ought rather to forgive him, and comfort him, lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av altfor mye sorg.
So, on the contrary, you ought rather to forgive and comfort him, lest perhaps such a one be swallowed up with excessive sorrow.
Så dere burde heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
så altså, det er for dere å tilgi og trøste ham, for at en slik person ikke skal oppslukes av for mye sorg.
Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
så nå, tvert imot, bør han få tilgivelse og trøst fra dere, for at hans sorg ikke skal bli for stor.
So that now contrary wyse ye ought to forgeve him and comforte him: lest that same persone shuld be swalowed vp with over moche hevines.
so that from hence forth ye oughte the more to forgeue him and to comforte him, lest he be swalowed vp in ouer moch heuynesse.
So that nowe contrariwise yee ought rather to forgiue him, and comfort him, lest the same shoulde bee swalowed vp with ouermuch heauinesse.
So that nowe contrarywise, ye ought rather to forgeue hym, and comforte hym, lest that same person shoulde be swallowed vp with ouermuche heauynesse.
So that contrariwise ye [ought] rather to forgive [him], and comfort [him], lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that, on the contrary, `it is' rather for you to forgive and to comfort, lest by over abundant sorrow such a one may be swallowed up;
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
So that now, on the other hand, it is right for him to have forgiveness and comfort from you, for fear that his sorrow may be over-great.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that now instead you should rather forgive and comfort him. This will keep him from being overwhelmed by excessive grief to the point of despair.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For om jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som gjør meg glad, om ikke nettopp den som er blitt bedrøvet av meg?
3Og nettopp dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. Jeg har jo tillit til dere alle at min glede også er gleden hos dere alle.
4For ut av stor nød og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg i særlig rikt mål har til dere.
5Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
6For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
8Derfor ber jeg dere innstendig om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9For nettopp derfor skrev jeg også, for å sette dere på prøve og få vite om dere er lydige i alle ting.
10Den dere tilgir noe, han tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – om jeg har tilgitt noe – har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi ansikt,
7Og ikke bare ved hans komme, men også gjennom den trøst han selv hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres inderlige omsorg for meg, slik at jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
10For bedrøvelse etter Guds sinn virker en omvendelse som fører til frelse, og som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
11Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
12Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
13Derfor ble vi trøstet fordi dere ble trøstet; og enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd ble styrket hos dere alle.
13Bær over med hverandre, og tilgi hverandre hvis noen har noe å anklage en annen for; slik som Kristus har tilgitt dere, skal også dere gjøre.
27Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor skynder jeg meg enda mer med å sende ham, slik at dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull.
2Det hadde vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans og han ble kastet i havet, enn at han forfører én av disse små.
3Vær på vakt! Dersom din bror synder mot deg, så irettesett ham; og dersom han angrer, så tilgi ham.
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag, og sju ganger vender tilbake til deg og sier: 'Jeg angrer', da skal du tilgi ham.»
14Hvis noen ikke lyder vårt ord i dette brevet, så legg merke til ham og hold dere borte fra ham, slik at han må skamme seg.
15Men betrakt ham ikke som en fiende, forman ham heller som en bror.
1Brødre, dersom noen blir overrasket av en synd, da skal dere som er åndelige gjenopprette en slik person med ydmyk ånd, og pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.
32Vær gode mot hverandre og medfølende, og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
2Og dere er oppblåste istedenfor å sørge, slik at den som har gjort denne gjerningen, kunne bli fjernet fra dere.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt oppmuntret gjennom deg, bror.
8Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
4Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
5For slik som Kristi lidelser kommer rikt til oss, slik blir også vår trøst rik ved Kristus.
6Og om vi lider nød, så er det til trøst og frelse for dere, som virker i utholdenheten gjennom de samme lidelsene som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det også til deres trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere er fast, fordi vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
22Omvend deg derfor fra denne din ondskap og be Gud om at kanskje tanken i ditt hjerte må bli deg tilgitt.
1Hvis det da finnes noen trøst i Kristus, noen oppmuntring fra kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,
17han trøste deres hjerter og styrke dere i all god tale og i all god gjerning.
13For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
20For dere finner dere i det, hvis noen gjør dere til slaver, eller utbytter dere, eller tar fra dere, eller opphøyer seg selv, eller slår dere i ansiktet.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver og én av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.»
3Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, både i liv og død.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
19Jeg ber dere inntrengende desto mer om å gjøre dette, for at jeg desto snarere kan bli gitt tilbake til dere.
25Ydmykt skal han rettlede dem som står imot, om kanskje Gud vil gi dem omvendelse til å erkjenne sannheten,
11Trøst derfor hverandre og bygg hverandre opp, slik dere da også gjør.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så vil dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
18Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
14Vi oppmuntrer dere, brødre: Advar dem som er uordentlige, trøst dem som er motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.