2 Timoteusbrev 4:16
Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap.
Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap.
Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved min første forsvarstale møtte ingen opp sammen med meg, men alle forlot meg; må det ikke bli tilregnet dem.
Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: Måtte ikke dette tilregnes dem.
Ingen var med meg under min første forsvarstale; alle forlot meg; må ikke dette tilregnes dem.
Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: jeg ber Gud om at det ikke må bli lagt til deres last.
Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, alle forlot meg; — måtte det ikke tilregnes dem! —
Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg: må det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar var det ingen som stilte opp for meg, men alle forlot meg; måtte det ikke bli tillagt dem.
Ved mitt første forsvar var det ingen som sto ved meg, men alle forlot meg; måtte det ikke tilregnes dem.
Ved mitt første svar sto ingen ved min side, men alle vendte meg ryggen; jeg ber Gud om at dette ikke skal tillegges dem.
Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap.
Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
At my first defense, no one stood by me, but everyone deserted me. May it not be counted against them.
Ved mitt første forsvar stod ingen ved min side, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem!
Ved mit første Forsvar mødte Ingen med mig, men Alle forlode mig; — gid det ikke tilregnes dem! —
At my first answer no man stood with me, but all men forsook me: I pray God that it may not be laid to their charge.
Ved mitt første forsvar var det ingen som sto med meg, men alle forlot meg: Måtte det ikke bli tilregnet dem.
At my first defense no one stood with me, but all forsook me. I pray that it may not be held against them.
Ved første forsvarsmøte kom ingen meg til hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli regnet dem til skyld!
Ved min første forsvarstale var det ingen som stod med meg, men alle forlot meg; la det ikke tilregnes dem.
Ved min første forsvar innfant ingen seg hos meg, men alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem.
At my fyrst answerynge no man assissted me but all forsoke me. I praye God that it maye not be layde to their charges:
In my first answerynge no man assisted me, but all forsoke me. I praye God that it be not layed to their charges.
At my first answering no man assisted me, but all forsooke me: I pray God, that it may not be laide to their charge.
At my first aunsweryng, no man assisted me, but all forsoke me, I pray God yt it may not be layde to their charges:
¶ At my first answer no man stood with me, but all [men] forsook me: [I pray God] that it may not be laid to their charge.
At my first defense, no one came to help me, but all left me. May it not be held against them.
in my first defence no one stood with me, but all forsook me, (may it not be reckoned to them!)
At my first defence no one took my part, but all forsook me: may it not be laid to their account.
At my first defence no one took my part, but all forsook me: may it not be laid to their account.
At my first meeting with my judges, no one took my part, but all went away from me. May it not be put to their account.
At my first defense, no one came to help me, but all left me. May it not be held against them.
At my first defense no one appeared in my support; instead they all deserted me– may they not be held accountable for it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Herren stod hos meg og styrket meg, for at evangeliet fullt ut skulle bli forkynt ved meg, og alle hedningefolk skulle få høre det; og jeg ble fridd ut av løvens gap.
18Og Herren skal fri meg fra alt ondt og føre meg trygt inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.
15Du skal også passe deg for ham, for han har kraftig motsatt seg våre ord.
19som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
11forfølgelser og lidelser som møtte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – slike forfølgelser som jeg utholdt! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
8Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd, heller ikke meg, hans fange, men vær med å lide for evangeliet etter den kraft Gud gir,
24Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
56Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
20For jeg har ingen med samme sinn som så oppriktig vil ha omsorg for deres vel.
15Dette vet du, at alle i Asia har vendt seg bort fra meg, blant dem er Fygelus og Hermogenes.
16Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
17Tvert imot, da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
18Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor mye han hjalp meg i Efesos, vet du selv svært godt.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
30Dere står i den samme kampen som dere så jeg hadde, og som dere nå hører at jeg fortsatt har.
9På grunn av dette lider jeg vondt som en forbryter, ja, helt til lenker; men Guds ord er ikke bundet.
3Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
13Jeg ville helst ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne hjelpe meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.
16Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, snarere har bidratt til evangeliets fremgang,
13slik at mine lenker for Kristi skyld er blitt kjent i hele borgen og blant alle andre.
14Og de fleste av søsknene i Herren har gjennom mine lenker fått større tillit og er nå mye dristigere til å forkynne Ordet uten frykt.
11For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
16Men derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus først på meg kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
29Paulus svarte: «Jeg ville ønske til Gud at ikke bare du, men alle som hører på meg i dag, måtte bli slik som jeg er, ikke bare nesten, men helt og fullt—bortsett fra disse lenkene.»
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
9Og da jeg var hos dere og manglet det nødvendige, lå jeg ingen til byrde, for det jeg trengte ble gitt meg av brødrene som kom fra Makedonia. Slik har jeg i alle ting holdt meg fra å være byrdefull for dere, og slik vil jeg fortsette å gjøre.
28uten å bli skremt av motstanderne deres. Dette er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere et tegn på frelse, og det fra Gud.
12Derfor lider jeg også disse ting, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er overbevist om at han makter å bevare det som jeg har betrodd ham, inntil den dagen.
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
4som har risikert sitt eget liv for å redde mitt. Ikke bare jeg takker dem, men også alle hedningenes menigheter.
23Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
18Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
31så jeg må bli reddet fra dem i Judea som ikke tror, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige.
6Derfor kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, og jeg frykter ikke hva mennesker skal gjøre med meg.»
2og slik at vi kan bli befridd fra urimelige og onde mennesker; for det er ikke alle som har tro.
13Heller ikke kan de bevise de tingene de nå anklager meg for.
8For Gud er mitt vitne, hvordan jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi inderlige kjærlighet.