Apostlenes gjerninger 18:17
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Så tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om de tingene.
Mens alle grekerne tok Sosdemos, synagogens leder, og slo ham foran rettens plass; men Gallio hadde ingen interesse i dette.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogens fører, og slo ham foran dommerens plass. Og Gallio brydde seg ikke om slike saker.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforestanderen, og slo ham foran domstolen; men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.
Da tok alle grekerne fatt i synagogeforstanderen Sostenes og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Alle grekerne tok da Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Deretter tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham ved domstolen, mens Gallio ikke anlagde seg noe med dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Alle grekerne grep Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Then all the Greeks seized Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio showed no concern for any of this.
Da tok alle grekerne tak i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Men alle Grækerne grebe Sosthenes, Forstander for Synagogen, og sloge ham for Domstolen; og Gallion bekymrede sig ikke om alt dette.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Da tok alle grekerne Softhenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Then all the Greeks took Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio cared for none of these things.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran domstolen uten at Gallio brydde seg det minste om det.
Da tok de alle fatt i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da gikk alle til angrep på Sosthenes, lederen av synagogen, og slo ham foran dommersetet; men Gallio brydde seg ikke om det.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
Then toke all the Grekes Sostenes the chefe rular of the synagoge and smote him before the iudges seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then all the Grekes toke Sosthenes the ruler of the Sinagoge, and smote him before the iudgment seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then tooke al the Grecians Sosthenes the chiefe ruler of the Synagogue, and beat him before the iudgement seat: but Gallio cared nothing for those things.
Then all the Grekes toke Softenes the chiefe ruler of ye synagogue, & smote hym before the iudgement seate: And Gallio cared for none of those thinges.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat [him] before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
and all the Greeks having taken Sosthenes, the chief man of the synagogue, were beating `him' before the tribunal, and not even for these things was Gallio caring.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all made an attack on Sosthenes, the ruler of the Synagogue, and gave him blows before the judge's seat; but Gallio gave no attention to these things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
So they all seized Sosthenes, the president of the synagogue, and began to beat him in front of the judgment seat. Yet none of these things were of any concern to Gallio.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og han ble der i ett år og seks måneder og underviste blant dem i Guds ord.
12Men da Gallio var stattholder i Akaia, gjorde jødene sammen opprør mot Paulus og førte ham til domstolen.
13De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
14Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
15Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
16Og han drev dem bort fra domstolen.
19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
20Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
21De forkynner skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller følge!»
22Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.
5Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8Når folket og byens ledere hørte dette, ble de urolige.
9Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
10Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
18Paulus ble værende en god stund til, før han tok avskjed med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ hadde han klippet håret sitt, for han hadde avgitt et løfte.
19De kom så til Efesos, og Paulus lot Priskilla og Akvilas bli værende der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
29Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.
30Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
6Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
7Så gikk han derfra og inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud, og huset hans lå rett ved siden av synagogen.
8Og Krispus, som var forstander for synagogen, kom til tro på Herren sammen med hele sitt hus; og mange av korinterne som hadde hørt ham, trodde og ble døpt.
4På sabbaten talte han i synagogen og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
4Og noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av kvinnene som var av høy rang.
5Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige og tok med seg visse onde menn fra gatas pøbel, samlet folkemengden og satte hele byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
27Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»
32Noen ropte ett, andre ropte noe annet; forsamlingen var i total forvirring, og flertallet visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Noen fra mengden drog fram Alexander, og jødene skjøv ham fram. Alexander ga tegn med hånden og ville forklare seg for folket.
1Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
11Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham videre. Han tok ham og omskar ham av hensyn til jødene som var i distriktet; for alle visste at hans far var greker.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.