Apostlenes gjerninger 19:30
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
29Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.
31Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
32Noen ropte ett, andre ropte noe annet; forsamlingen var i total forvirring, og flertallet visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Noen fra mengden drog fram Alexander, og jødene skjøv ham fram. Alexander ga tegn med hånden og ville forklare seg for folket.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»
27Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
4Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
19De kom så til Efesos, og Paulus lot Priskilla og Akvilas bli værende der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,
7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra inn i Bitynia, men Ånden tillot dem ikke det.
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
1Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro så av sted for å reise til Makedonia.
2Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,
27Da han ønsket å reise videre til Akaia, skrev brødrene brev og oppmuntret disiplene der til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
12Men da Gallio var stattholder i Akaia, gjorde jødene sammen opprør mot Paulus og førte ham til domstolen.
13De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
33Så gikk Paulus bort fra dem.
1Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus dro gjennom de øvre distriktene og kom til Efesos; og der fant han noen disipler.
9Men da noen ble forherdet og ikke trodde, men talte ondt om Veien foran hele folkemengden, forlot han dem, tok disiplene fra dem og underviste daglig i Tyrannus' skole.
38Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, siden han hadde forlatt dem tidligere i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.
26Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
36For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
14Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
31og forkynte Guds rike, og lærte om Herren Jesus Kristus med stor frimodighet, uten at noen hindret ham.
39Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
4Men folkemengden i byen ble splittet: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,
23På den tiden oppstod det ikke lite oppstyr omkring Veien.
4Han hadde med seg Sopater fra Berøa, Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.
19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
9Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
16For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.