Apostlenes gjerninger 20:10

gpt4.5-preview

Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Vær ikke urolige, livet er fremdeles i ham.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 5:39 : 39 Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
  • Matt 9:23-24 : 23 Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr, 24 sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
  • Luk 7:13 : 13 Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
  • Joh 11:11 : 11 Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
  • Joh 11:40 : 40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem, og siden han skulle reise dagen etter, fortsatte han sin tale helt til midnatt.

    8Det var mange lamper i salen ovenpå der de var samlet.

    9En ung mann som het Eutykus, satt da i vinduet og falt i dyp søvn. Da Paulus fortsatte å tale så lenge, sank han ned av søvnen og falt ut gjennom vinduet fra tredje etasje, og ble tatt opp død.

  • 79%

    11Da han så var gått opp igjen, brøt han brødet, spiste, og samtalte lenge med dem, helt til daggry, og da dro han av sted.

    12De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.

    13Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.

  • 73%

    36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

    37Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.

    38De sørget mest av alt over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle få se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham helt til skipet.

  • 70%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»

    29Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 70%

    1Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro så av sted for å reise til Makedonia.

    2Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,

  • 69%

    10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 68%

    9Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,

    10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.

  • 68%

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

    22Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • 67%

    26For han lengtet etter dere alle og var nedtrykt fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

    27Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

  • 13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

  • 67%

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.

    20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe.

  • 6De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.

  • 67%

    17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»

    18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

  • 67%

    34Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»

    35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud mens alle så på, brøt det og begynte å spise.

  • 30For det var på grunn av Kristi gjerning han var nær døden, og satte sitt liv til side for å utføre den tjeneste dere selv ikke hadde anledning til å gi meg.

  • 66%

    24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

  • 32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 15Da brødrene derfra hørte om oss, kom de ut til oss helt til Forum Appii og De tre vertshusene. Paulus takket Gud da han så dem, og fattet mot.

  • 30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

  • 10han som døde for oss, for at enten vi våker eller sover, skal vi leve sammen med ham.

  • 10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

  • 10Så falt hun straks ned ved føttene hans og døde, og da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 14Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

  • 24Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.

  • 18Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor mye han hjalp meg i Efesos, vet du selv svært godt.

  • 6De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • 19Men de hadde noen stridsspørsmål med ham om deres egen religion og om en viss Jesus som var død, men som Paulus påstod var i live.

  • 65%

    29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

    30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.

  • 39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»

  • 9En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!

  • 27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.