Apostlenes gjerninger 27:10

gpt4.5-preview

og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:20-26 : 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.»
  • Apg 27:31 : 31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
  • Apg 27:41-44 : 41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe. 43 Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land. 44 Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og dersom den rettferdige så vidt blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

    13Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

    22Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

    23I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener,

    24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

    26Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

    31Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

    5Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.

    38Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.

    43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

    44Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.

  • Apg 14:15
    69%

    15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

  • Apg 21:13
    68%

    13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.

    2Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

  • Apg 20:38
    68%

    38De sørget mest av alt over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle få se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham helt til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»