Apostlenes gjerninger 20:38

gpt4.5-preview

De sørget mest av alt over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle få se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham helt til skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:3 : 3 Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.
  • Apg 20:25 : 25 Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
  • Apg 21:5 : 5 Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.
  • Apg 21:16 : 16 Noen av disiplene fra Cæsarea reiste sammen med oss og brakte oss til Mnason, en eldre disippel fra Kypros, som vi skulle bo hos.
  • 1 Kor 16:11 : 11 Derfor skal ingen se ned på ham, men la ham dra videre med fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter på ham sammen med brødrene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

    37Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.

  • 74%

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.

    4Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.

    6Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.

  • 25Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.

  • 74%

    1Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro så av sted for å reise til Makedonia.

    2Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,

  • 72%

    10Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Vær ikke urolige, livet er fremdeles i ham.»

    11Da han så var gått opp igjen, brøt han brødet, spiste, og samtalte lenge med dem, helt til daggry, og da dro han av sted.

    12De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.

    13Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.

    15Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi utenfor Khíos; dagen etter krysset vi over til Samos, ble deretter værende i Trogylion, og dagen etter ankom vi Milet.

    16For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.

  • 72%

    26For han lengtet etter dere alle og var nedtrykt fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

    27Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

    28Derfor skynder jeg meg enda mer med å sende ham, slik at dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull.

  • 71%

    12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

  • 70%

    20Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,

    21men tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for all del holde høytiden som nå kommer, i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake igjen til dere om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.

  • 70%

    4Han hadde med seg Sopater fra Berøa, Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.

    5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.

    6Vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds høytid, og kom til dem i Troas etter fem dager; og der ble vi i syv dager.

  • 69%

    18Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har levd blant dere hele tiden fra første dag jeg satte min fot i Asia,

    19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.

  • 31Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke sluttet å advare hver eneste én med tårer.

  • 36For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

  • 38Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, siden han hadde forlatt dem tidligere i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.

  • 68%

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

    22Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • 68%

    9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

  • 2Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

  • 24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • 14Straks sendte da brødrene Paulus bort, slik at det skulle se ut som han drog mot havet, men Silas og Timoteus ble igjen.

  • 22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,

  • 4For ut av stor nød og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg i særlig rikt mål har til dere.

  • 17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.

  • 2at jeg har en stor sorg og stadig smerte i mitt hjerte.

  • 67%

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 10De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 30Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.

  • 13Og Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og vendte tilbake til Jerusalem.