Apostlenes gjerninger 22:17
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;
Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,
Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase
Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
After I returned to Jerusalem and was praying in the temple, I fell into a trance.
Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase
Og det skede mig, der jeg kom tilbage til Jerusalem og bad i Templet, at jeg blev henrykket
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg fikk et syn
And it happened, when I returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I was in a trance,
"Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
And it fortuned when I was come agayne to Ierusalem and prayde in the teple yt I was in a trauce
But it fortuned, that whan I was come agayne to Ierusale, and prayed in the temple, I was in a traunce,
And it came to passe, that when I was come againe to Hierusalem, and prayed in the Temple, I was in a traunce,
And it came to passe, that whe I was come agayne to Hierusalem, and prayed in the temple, I was in a traunce,
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
"It happened that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
`And it came to pass when I returned to Jerusalem, and while I was praying in the temple, I came into a trance,
And it came to pass, that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
And it came to pass, that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
And it came about that when I had come back to Jerusalem, while I was at prayer in the Temple, my senses became more than naturally clear,
"It happened that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
When I returned to Jerusalem and was praying in the temple, I fell into a trance
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
9De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
10Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
18og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
13kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.
15'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
16'Og nå, hva venter du på? Reis deg, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
16Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og det jeg vil vise deg senere.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
10Han ble svært sulten og ønsket å få mat. Men mens de laget den til, falt han i henrykkelse.
11Du kan lett etterprøve at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
17Etter flere års fravær kom jeg nå for å gi almisser til mitt folk og legge frem offer.
18Da de fant meg i tempelet, etter at jeg hadde renset meg, verken sammen med en folkemengde eller under uroligheter, var det noen jøder fra Asia
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
17Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han kunne igjen se. Han reiste seg og ble døpt.
19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
17Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro i stedet til Arabia og vendte deretter igjen tilbake til Damaskus.
18Så etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
10Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
2Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
28Og han gikk fritt inn og ut sammen med dem i Jerusalem.
1Det gagner meg utvilsomt ikke å rose meg selv. Jeg vil gå videre til Herrens syner og åpenbaringer.
2Jeg kjenner en mann i Kristus, som for over fjorten år siden (om det var i kroppen, vet jeg ikke, eller om han var utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det) ble rykket bort til den tredje himmel.
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.