1Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9Han var uten syn i tre dager, og hverken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For han er et redskap jeg har utvalgt; han skal bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»