Apostlenes gjerninger 22:26
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.
Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?
Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
Da sentinellen hørte dette, gikk han bort og fortalte til hovedkapteinen: Vær varsom med hva du gjør, for denne mannen er romer.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard this, he went to the commander and reported it, saying, 'What are you about to do? This man is a Roman citizen.'
Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
Men der Høvedsmanden over Hundrede hørte dette, gik han til den øverste Høvedsmand, og forkyndte ham det og sagde: See til, hvad du vil gjøre; thi dette Menneske er en Romer.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take care what you do, for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
When the Centurion hearde that he went and tolde the vpper captayne sayinge: What intendest thou to do? This man is a Romayne.
Whan the vndercaptayne herde that, he wete to the vpper captayne, and tolde him, and sayde? What wilt thou do? This man is a Romayne.
Nowe when the Centurion heard it, hee went, and tolde the chiefe captaine, saying, Take heede what thou doest: for this man is a Romane.
When the Centurion hearde that, he went and tolde the vpper captaine, saying: Take heede what thou doest, for this man is a Romane.
When the centurion heard [that], he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
and the centurion having heard, having gone near to the chief captain, told, saying, `Take heed what thou art about to do, for this man is a Roman;'
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
And hearing this, the man went to the chief captain and gave him an account of it, saying, What are you about to do? for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
When the centurion heard this, he went to the commanding officer and reported it, saying,“What are you about to do? For this man is a Roman citizen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
28Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
16Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
22Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
36For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham ydmykt,
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
11For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.
34Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
9For også jeg er en mann som står under autoritet, og har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå,' så går han; til en annen: 'Kom,' så kommer han; og til tjeneren min: 'Gjør det,' så gjør han det.»
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
39Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
6Da gikk Jesus med dem. Men da han allerede var nær huset, sendte offiseren noen av sine venner ut og sa til ham: «Herre, bry deg ikke; for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.