Apostlenes gjerninger 22:27

gpt4.5-preview

Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.

    25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'

  • 85%

    28Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'

    29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 77%

    17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»

    18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»

  • 76%

    31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.

    32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

    34Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 72%

    16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.

    17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.

    18Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.

  • 22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»

  • 39Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»

  • 27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.

  • 71%

    10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.

  • 71%

    22Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

    23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.

  • 70%

    10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.

    11For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»

    12Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»

  • 8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»

  • 70%

    36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»

    37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»

    38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

  • 11Men Jesus ble stilt foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Du sier det.»

  • 69%

    15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.

    16Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»

    17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.

  • 1Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:

  • 24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 34Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:

  • 3Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»

  • 7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.

  • 68%

    30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»

    31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.

  • 2Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte og sa til ham: «Du sier det.»

  • 15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.

  • 8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'

  • 32Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 20Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.