Apostlenes gjerninger 26:28
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa said unto Paul, `In a little thou dost persuade me to become a Christian!'
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da Paulus slik forsvarte seg, ropte Festus høyt: «Paulus, du er fra sans og samling! Din store lærdom gjør deg sinnssyk.»
25Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26For kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg åpent foran ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for det er ikke foregått i et avsides hjørne.
27Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.»
29Paulus svarte: «Jeg ville ønske til Gud at ikke bare du, men alle som hører på meg i dag, måtte bli slik som jeg er, ikke bare nesten, men helt og fullt—bortsett fra disse lenkene.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
32Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
1Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
2«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
3Spesielt fordi jeg vet at du er fortrolig med alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om at du tålmodig vil høre på meg.
20Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og dere alle som er her med oss, dere ser denne mannen som alle jødene både i Jerusalem og her har anklaget for meg, mens de ropte at han ikke burde leve lenger.
25Men fordi jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og fordi han selv har anket til Augustus, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
18Du skal åpne deres øyne, slik at de vender seg fra mørket til lyset og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for sine synder og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.'
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
11For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
12Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
24Noen dager senere kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus, og hørte ham tale om troen på Kristus.
25Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
13De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
9Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
4Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
24Noen ble overbevist av det han sa, men andre trodde ikke.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»
26Dere ser og hører hvordan denne Paulus har overtalt og vendt bort mange mennesker ikke bare i Efesos, men nesten overalt i Asia, idet han sier at guder som er laget med hender, ikke er virkelige guder.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
8Hvorfor skulle det holdes for utrolig hos dere at Gud gjenoppliver de døde?
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
28Han motbeviste kraftfullt jødene offentlig og viste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
18Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, kjente Paulus seg drevet i sin ånd til å vitne for jødene om at Jesus var Kristus.