Apostlenes gjerninger 26:4
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
All the Jews have knowledge of my way of life from my early years, as it was from the start among my nation, and at Jerusalem;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
6Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
14Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
15Men da det behaget Gud, han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16åpenbarte han sin Sønn i meg slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene. Da rådførte jeg meg ikke straks med kjød og blod.
17Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro i stedet til Arabia og vendte deretter igjen tilbake til Damaskus.
2«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
3Spesielt fordi jeg vet at du er fortrolig med alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om at du tålmodig vil høre på meg.
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
2Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
4Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
5Omskåret på den åttende dagen, av Israels slekt, av Benjamins stamme, en Hebreer født av Hebreere; når det gjelder loven, en fariseer;
6når det angår nidkjærhet, en som forfulgte menigheten; når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig.
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
9Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Men ved Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag, og vitner både for små og store uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle finne sted:
14Men dette bekjenner jeg for deg: Ifølge den veien som de kaller en sekt, tjener jeg på denne måten mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og hos profetene.
10Men du har fullt ut kjent min lære, min livsførsel, mine hensikter, min tro, langmodighet, kjærlighet og tålmodighet,
10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
11Du kan lett etterprøve at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
17Etter flere års fravær kom jeg nå for å gi almisser til mitt folk og legge frem offer.
18Da de fant meg i tempelet, etter at jeg hadde renset meg, verken sammen med en folkemengde eller under uroligheter, var det noen jøder fra Asia
19som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
22Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
6Men da Paulus forstod at den ene delen av rådet var saddukeere, og den andre delen fariseere, ropte han ut i rådet: «Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. For håpet om oppstandelse fra de døde står jeg anklaget.»
1Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har levd blant dere hele tiden fra første dag jeg satte min fot i Asia,
19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
26For kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg åpent foran ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for det er ikke foregått i et avsides hjørne.
39Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
31så jeg må bli reddet fra dem i Judea som ikke tror, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige.