Apostlenes gjerninger 26:5
De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
De kjenner meg fra før, hvis de vil vitne, at jeg levde som en fariseer etter den strengeste sekten av vår religion.
De som kjenner meg fra før, hvis de ønsker å vitne, vet at jeg levde som en Fariseer i den mest strenge retningen av vår tro.
De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.
de som har kjent meg fra gammelt av, hvis de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår gudsdyrkelse.
De kjente meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at etter den strengeste sekt av vår religion levde jeg som en fariseer.
De har kjent meg i lang tid, og kan vitne, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår religion.
De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
De som har kjent meg fra begynnelsen, hvis de vil vitne, kan bekrefte at jeg levde som en fariseer etter den strengeste tolkningen av vår religion.
De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
De vet om meg fra tidligere, hvis de ønsker å vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
They have known me for a long time, and if they are willing, they can testify that I lived according to the strictest sect of our religion as a Pharisee.
De kjenner meg fra gammelt av, om de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
hvilke have kjendt mig tilforn fra det første af, — dersom de ville vidne — at jeg haver levet som en Pharisæer efter den strengeste Sect i vor Gudsdyrkelse.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
De som har kjent meg lenge, kan vitne om de vil, at jeg levde som fariseer, i den mest strenge retning av vår religion.
Who knew me from the beginning, if they would testify, that according to the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
De har kjent meg fra begynnelsen, om de bare vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen innen vår religion.
de kjenner meg fra først, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer, etter den strengeste sekt av vår gudstjeneste.
de har kjent meg lenge, om de vil vitne, som den strengeste sekt av vår religion har jeg levd som fariseer.
De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
which knew me from ye beginnynge yf they wolde testifie it. For after the most straytest secte of oure laye lyved I a pharisaye.
which knewe me afore at the first, yf they wolde testifye, for after the most strayte secte of oure Iewysh lawe, I lyued a Pharise.
Which knewe me heretofore, euen from my elders (if they would testifie) that after the most straite sect of our religion I liued a Pharise.
Which knewe me from the beginning, (yf they woulde testifie) that after the most straytest sect of our religion, I lyued a pharisee.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
knowing me before from the first, (if they may be willing to testify,) that after the most exact sect of our worship, I lived a Pharisee;
having knowledge of me from the first, if they be willing to testify, that after the straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
having knowledge of me from the first, if they be willing to testify, that after the straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
And they are able to say, if they would give witness, that I was living as a Pharisee, in that division of our religion which is most regular in the keeping of the law.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
They know, because they have known me from time past, if they are willing to testify, that according to the strictest party of our religion, I lived as a Pharisee.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
3Spesielt fordi jeg vet at du er fortrolig med alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om at du tålmodig vil høre på meg.
4Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
14Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
18og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
4Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
5Omskåret på den åttende dagen, av Israels slekt, av Benjamins stamme, en Hebreer født av Hebreere; når det gjelder loven, en fariseer;
6når det angår nidkjærhet, en som forfulgte menigheten; når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig.
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
2Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
9Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
13Heller ikke kan de bevise de tingene de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Ifølge den veien som de kaller en sekt, tjener jeg på denne måten mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og hos profetene.
6Men da Paulus forstod at den ene delen av rådet var saddukeere, og den andre delen fariseere, ropte han ut i rådet: «Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. For håpet om oppstandelse fra de døde står jeg anklaget.»
6Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
19som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Men ved Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag, og vitner både for små og store uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle finne sted:
1Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
10Men du har fullt ut kjent min lære, min livsførsel, mine hensikter, min tro, langmodighet, kjærlighet og tålmodighet,
26For kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg åpent foran ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for det er ikke foregått i et avsides hjørne.
10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
22Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
11Du kan lett etterprøve at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
22Men vi ønsker å høre dine tanker; for vi vet at denne sekten overalt møter motstand.»
1Jeg taler sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner også for meg ved Den Hellige Ånd,
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
2For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke med den rette innsikt.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
3Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.