Hebreerbrevet 12:11
Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden bærer den den fredelige frukt av rettferd for dem som er blitt opplært ved den.
All oppdragelse synes vel for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den en fredens frukt, som er rettferdighet, for dem som er blitt oppøvd ved den.
All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den for dem som er blitt oppøvd ved den, rettferds fredelige frukt.
Nå virker ingen tukt for øyeblikket til glede, men til sorg; men etterpå gir den den fredelige frukt av rettferdighet til dem som er blitt trent ved den.
Imidlertid føles all disiplin i øyeblikket ikke som glede, men som sorg; men senere gir den frukt av fred og rettferdighet til dem som er trent opp ved den.
Nå synes ingen disiplin i øyeblikket å være lystig, men smertefullt; men senere gir den fredens frukt av rettferdighet til dem som er øvet i den.
All tilrettevisning synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er opplært av den en fredelig frukt av rettferdighet.
All tukt synes vel for den tid å være til sorg og ikke til glede, men siden gir den en rettferdighets fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er blitt oppdratt ved den fredens frukt, rettferdighet.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som blir trent ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
For tukt virker i øyeblikket ikke gledelig, men snarere smertefull; likevel fører den etterpå til den fredelige frukten av rettferdighet for dem som blir trent av den.
Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
All disiplinering virker til å begynne med ikke til glede, men til sorg. Likevel gir den senere fredens frukt for dem som har blitt oppdratt gjennom den.
No discipline seems pleasant at the time, but painful. Later on, however, it produces a harvest of righteousness and peace for those who have been trained by it.
All tukt synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.
Men al Revselse synes, imedens den er nærværende, ikke at være til Glæde, men til Bedrøvelse; men siden giver den igjen dem, som ved den ere øvede, Retfærdigheds salige Frugt.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt til dem som er blitt oppøvd ved den.
Now no chastening seems to be joyful for the present, but painful: nevertheless, afterward it yields the peaceable fruit of righteousness to those who have been trained by it.
All tukt synes for øyeblikket å være mer smertefull enn gledelig; men senere gir den en fredens frukt av rettferdighet til dem som er blitt opplært ved den.
All tukt synes nemlig for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede, men senere gir den dem som er blitt oppøvd ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
All tukt synes for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som har lært av den.
For all tukt synes for øyeblikket å være smertefull og ikke gledelig, men etterpå gir den dem som er blitt opplært ved den, fredens frukt: rettferdighet.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
No manner chastisynge for the present tyme semeth to be ioyeous but greveous: neverthelesse afterwarde it bryngeth the quyet frute of rightewesnes vnto them which are therin exercysed.
No maner chastisynge for the present tyme semeth to be ioyous, but greuous: neuertheles afterwarde it bringeth the quyete frute of righteousnes, vnto them which are exercysed therby.
Now no chastising for the present seemeth to be ioyous, but, grieuous: but afterwarde, it bringeth the quiet fruite of righteousnesse, vnto them which are thereby exercised.
No chashsyng for the present seemeth to be ioyous, but greeuous: Neuerthelesse, afterwarde it bryngeth the quiet fruite of ryghteousnesse, vnto the which are exercised therby.
Now no chastening for the present seemeth to be joyous, but grievous: nevertheless afterward it yieldeth the peaceable fruit of righteousness unto them which are exercised thereby.
All chastening seems for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yields the peaceful fruit of righteousness to those who have been exercised thereby.
and all chastening for the present, indeed, doth not seem to be of joy, but of sorrow, yet afterward the peaceable fruit of righteousness to those exercised through it -- it doth yield.
All chastening seemeth for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yieldeth peaceable fruit unto them that have been exercised thereby, `even the fruit' of righteousness.
All chastening seemeth for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yieldeth peaceable fruit unto them that have been exercised thereby, [even the fruit] of righteousness.
At the time all punishment seems to be pain and not joy: but after, those who have been trained by it get from it the peace-giving fruit of righteousness.
All chastening seems for the present to be not joyous but grievous; yet afterward it yields the peaceful fruit of righteousness to those who have been exercised thereby.
Now all discipline seems painful at the time, not joyful. But later it produces the fruit of peace and righteousness for those trained by it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som på grunn av den glede som var satt foran ham utholdt korset og aktet skammen for intet, og som nå sitter ved Guds trone på høyre side.
3Tenk på ham som utholdt en slik motsigelse fra syndere, slik at dere ikke blir trette og motløse i deres sinn.
4Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.
6For den Herren elsker, den tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.
7Hvis dere tåler tukt, handler Gud med dere som med sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?
8Hvis dere derimot er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
10For fedrene våre tuktet oss jo for en kort tid etter det de selv syntes var best, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
12Derfor, løft opp de slappe hender og styrk de svake knær,
13og lag rette stier for føttene deres, slik at det halte ikke går ut av ledd, men heller blir helbredet.
14Streb etter fred med alle og etter hellighet, for uten dette skal ingen se Herren.
15Pass nøye på at ikke noen kommer til kort i Guds nåde, at ingen bitterhets rot vokser opp og fører til uro, så mange blir smittet av den.
6I dette gleder dere dere stort, selv om dere nå, om nødvendig, lider sorg for en kort tid under mange slags prøvelser.
18Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
32Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
11Se, vi regner dem som holder ut, som salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren handlet med ham til slutt, at Herren er full av medynk og barmhjertighet.
11Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
7For jorden som drikker regnet som stadig faller på den, og produserer vekster som er nyttige for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
8Men gir den tornebusker og tistler, blir den forkastet og nær ved forbannelsen. Slutten på dette er å bli brent.
4Dere fedre, vekk ikke vrede hos barna deres, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
36For dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, det som dere også lider for.
6For det er rettferdig hos Gud å gi gjengjeld med trengsel til dem som volder dere trengsel,
12Salig er den som holder ut under fristelse, for når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
21Hva slags frukt hadde dere den gang i de tingene dere nå skammer dere over? For enden på disse tingene er død.
22Men nå, da dere er frigjort fra synden og blitt tjenere for Gud, har dere deres frukt til helliggjørelse, og enden er evig liv.
17For vår lette trengsel, som bare varer et øyeblikk, virker for oss en uendelig og evig fylde av herlighet,
20For hvilken ros får dere om dere tåler tålmodig når dere blir slått på grunn av feiltrinn? Men om dere holder ut lidelse når dere gjør godt, dette finner nåde hos Gud.
12Mine kjære, bli ikke overrasket over den ildprøven som kommer over dere for å prøve dere, som om det hendte dere noe merkelig.
13Men gled dere i samme grad som dere får ta del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med overveldende fryd når hans herlighet blir åpenbart.
11fylt med rettferdighetens frukt, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
10Men all nådens Gud, han som kalte dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, vil selv, etter at dere har lidd en kort stund, gjøre dere fullkomne, grunnfeste, styrke og befeste dere.
9Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse.
36Andre opplevde hån og pisking, ja til og med lenker og fengsel;
12Vi strever og arbeider med egne hender; når vi blir utskjelt, så velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut;