Johannes 13:24
Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.
Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.
Simon Peter ga derfor tegn til ham og ba ham spørre hvem det var han talte om.
Simon Peter ga tegn til ham og ba ham spørre hvem han mente.
Simon Peter ga ham tegn om å spørre hvem han talte om.
Simon Peter signaliserte til ham, at han skulle spørre hvem det var han snakket om.
Simon Peter ga et tegn til ham og bad ham spørre hvem det var han snakket om.
Simon Peter nikket til ham, så han kunne spørre hvem det var han snakket om.
Simon Peter gjorde tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var han mente.
Simon Peter gjorde da tegn til ham for å spørre hvem det var han talte om.
Simon Peter gjorde tegn til denne og ba ham spørre hvem han mente.
Simon Peter gjorde tegn til ham for å spørre hvem han mente.
Simon Peter ropte derfor til ham, slik at han kunne spørre hvem det var han snakket om.
Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.
Simon Peter gjorde tegn til ham å spørre hvem det var han talte om.
So Simon Peter motioned to him to ask Jesus who it was He was talking about.
Simon Peter gjorde tegn til ham å spørre hvem han snakket om.
Til denne nikkede derfor Simon Peder, at han skulde udspørge, hvo det maatte være, han talede om.
Simon Peter therefore beckoned to him, that he should ask who it should be of whom he spake.
Simon Peter gjorde tegn til ham for å spørre hvem det var han snakket om.
Simon Peter therefore motioned to him to ask who it was of whom he spoke.
Simon Peter vinket til ham og sa: "Spør hvem det er han taler om!"
Simon Peter gjorde tegn til ham om å spørre hvem det var han talte om.
Simon Peter gjorde tegn til ham og sa: Hvem er det han taler om?
Simon Peter gjorde tegn til ham og sa: Spør hvem han taler om.
To him beckened Simo Peter that he shuld axe who it was of whom he spake.
to him beckened Symon Peter, that he shulde axe, who it was, of whom he spake.
To him beckened therefore Simon Peter, that he should aske who it was of whom he spake.
To hym beckened Simon Peter therfore, that he shoulde aske who it was of whom he spake.
Simon Peter therefore beckoned to him, that he should ask who it should be of whom he spake.
Simon Peter therefore beckoned to him, and said to him, "Tell us who it is of whom he speaks."
Simon Peter, then, doth beckon to this one, to inquire who he may be concerning whom he speaketh,
Simon Peter therefore beckoneth to him, and saith unto him, Tell `us' who it is of whom he speaketh.
Simon Peter therefore beckoneth to him, and saith unto him, Tell [us] who it is of whom he speaketh.
Making a sign to him, Simon Peter said, Who is it he is talking about?
Simon Peter therefore beckoned to him, and said to him, "Tell us who it is of whom he speaks."
So Simon Peter gestured to this disciple to ask Jesus who it was he was referring to.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da lente han seg inn mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han jeg gir stykket til etter at jeg har dyppet det.» Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
21Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i ånden og vitnet og sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
23En av disiplene hans, som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu side.
19Dette sa han for å vise med hvilken død Peter skulle ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Følg meg!»
20Da Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket følge etter—han som også hadde lent seg mot Jesu bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med denne?»
22Jesus sa til ham: «Hvis jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
5Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet han hadde bundet om seg.
6Så kom han til Simon Peter, og Peter sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
7Jesus svarte ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
7Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.
19De begynte å bli bedrøvet og sa den ene etter den andre til ham: «Er det meg?» Og en annen sa: «Er det meg?»
20Han svarte dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
36Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
37Peter sier til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
23Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
9Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
15Så sa han til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
15Da de var ferdige med å spise, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Jonas, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte ham: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Han sa til ham: «Fø lammene mine!»
16Han sa igjen til ham for andre gang: «Simon, sønn av Jonas, elsker du meg?» Han sa til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Han sa til ham: «Vokt fårene mine!»
17Han sa til ham tredje gangen: «Simon, sønn av Jonas, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham for tredje gang: «Har du meg kjær?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sa til ham: «Fø fårene mine!»
28Men ingen av dem som satt til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.
12Jesus sa til dem: «Kom og spis.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» For de visste at det var Herren.
18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.»
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gårdsplass.
16Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
25Simon Peter stod fremdeles og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.»
26En av yppersteprestens tjenere som var i slekt med ham som Peter hadde hogd øret av, sa da: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?»
3Og da han satt på Oljeberget rett overfor templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham privat:
42Og han førte ham til Jesus. Da Jesus så ham, sa han: «Du er Simon, sønn av Jona. Du skal hete Kefas»—oversatt betyr det stein.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»
29Men han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Kristus.
20Han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Guds Kristus.»
28Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
8En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
22Filip kommer og sier det til Andreas, og Andreas og Filip går så og sier det til Jesus.
40En av de to som hadde hørt hva Johannes sa og hadde fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peters bror.
22Judas, ikke Iskariot, sier til ham: «Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»