Johannes 20:14
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun kjente ikke igjen at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, og hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Etter dette snudde hun seg om og så en mann stå, men hun forsto ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
After saying this, she turned around and saw Jesus standing there, but she did not know that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og der hun dette havde sagt, vendte hun sig tilbage og saae Jesum staae der; og hun vidste ikke, at det var Jesus.
And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
And when she had said this, she turned around and saw Jesus standing there, and did not know that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Idet hun sa dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
When she had thus sayde she turned her selfe backe and sawe Iesus stondynge and knewe not that it was Iesus.
And whan she had sayde yt, she turned her self backe, & sawe Iesus stondinge, & knewe not yt it was Iesus.
When she had thus said, she turned her selfe backe, and sawe Iesus standing, and knewe not that it was Iesus.
When she had thus sayde, she turned her selfe backe, and sawe Iesus standyng, and knewe not that it was Iesus.
And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn't know that it was Jesus.
and these things having said, she turned backward, and seeth Jesus standing, and she had not known that it is Jesus.
When she had thus said, she turned herself back, and beholdeth Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
When she had thus said, she turned herself back, and beholdeth Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
And then looking round, she saw Jesus there, but had no idea that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn't know that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing there, but she did not know that it was Jesus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da gikk den andre disippelen også inn, han som først hadde kommet til graven, og han så, og trodde.
9For ennå forstod de ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12Hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
16Jesus sier til henne: «Maria!» Da snudde hun seg og sier til ham på hebraisk: «Rabbuni!» – det betyr Mester.
17Jesus sier til henne: «Rør ikke ved meg, for jeg har ennå ikke fart opp til min Far; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»
18Maria Magdalena gikk og fortalte til disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1Tidlig den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var fjernet fra graven.
2Hun løp da og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen også, og de kom til graven.
4Men da det ble morgen, sto Jesus på stranden; disiplene visste dog ikke at det var Jesus.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
6Så kom Simon Peter som fulgte etter ham og gikk inn i graven; og han så linklærne ligge,
6Men han sa til dem: «Vær ikke forskrekket! Dere søker Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
8De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
16Men deres øyne ble holdt igjen, slik at de ikke gjenkjente ham.
12Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet.
6Han er ikke her. Han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
2Og de fant stenen rullet bort fra graven.
3Så gikk de inn, men de fant ikke Herrens Jesu kropp.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
36Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
30Jesus var ennå ikke kommet til byen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade fordi de så Herren.
5Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
24Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
20Så snart Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria ble sittende hjemme i huset.
26Jesus sier til henne: «Jeg er det, jeg som taler med deg.»
27Akkurat da kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: «Hva søker du?» eller: «Hvorfor snakker du med henne?»
4Men da de så opp, så de at steinen allerede var rullet bort, for den var meget stor.
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte diskret på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.»
9og vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
20Da Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket følge etter—han som også hadde lent seg mot Jesu bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
10Da reiste Jesus seg opp og så ingen andre enn kvinnen. Han sa til henne: «Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?»
1Ved slutten av sabbaten, da det begynte å lysne mot første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
22Da han derfor var oppreist fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.