Lukas 15:18
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will rise up and go to my father and say to him, ‘Father, I have sinned against heaven and before you.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil staae op og gaae til min Fader og sige til ham: Fader! jeg haver syndet mod Himmelen og for dig,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will arise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and before you,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will aryse and goo to my father and will saye vnto him: father I have synned agaynst heven and before ye
I wil get vp, and go to my father, and saye vnto him: Father, I haue synned agaynst heauen and before the,
I wil rise and goe to my father, and say vnto him, Father, I haue sinned against heaue, and before thee,
I wyll aryse, and go to my father, and wyll say vnto hym: Father, I haue sinned agaynst heauen, and before thee,
‹I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,›
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
having risen, I will go on unto my father, and will say to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will get up and go to my father, and will say to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes:
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
I will get up and go to my father and say to him,“Father, I have sinned against heaven and against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
20Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
22Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
23Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
25Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
27Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
28Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham.
29Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
31Da sa faren til ham: ‘Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
10Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
11Og han sa: «En mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilkommer meg.’ Så delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, som sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
4«Om en av dere har hundre sauer og mister en av dem, vil han ikke da forlate de nittini i ødemarken og gå etter den han har mistet, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
7Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
29Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
13Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
14Jeg sier dere, det var denne mannen som gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus heller enn den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres; men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
27Da sa han: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva tror dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini bli igjen og går til fjells for å lete etter den ene som har gått seg vill?
13Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
15Dersom din bror synder mot deg, så gå av sted og irettesett ham på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
26Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
10To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene en fariseer og den andre en toller.
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver og én av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.»
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»