Lukas 15:19

gpt4.5-preview

og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 15:26-27 : 26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene. 27 Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så dette, kastet han seg ned ved Jesu knær, og sa: «Gå bort fra meg, Herre! For jeg er en syndig mann.»
  • Luk 7:6-7 : 6 Da gikk Jesus med dem. Men da han allerede var nær huset, sendte offiseren noen av sine venner ut og sa til ham: «Herre, bry deg ikke; for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. 7 Derfor har jeg heller ikke holdt meg selv verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så vil min tjener bli helbredet.
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne.
  • 1 Tim 1:13-16 : 13 Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro. 14 Og Herrens nåde var overstrømmende rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord, verdig å bli fullt ut tatt imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus først på meg kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
  • Jak 4:8-9 : 8 Kom nær til Gud, så kommer han nær til dere. Rens hendene, dere syndere; og rens hjertene, dere som har delt sinn. 9 Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Luk 15:20-32
    13 vers
    91%

    20Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’

    22Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.

    23Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.

    25Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.

    27Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham.

    29Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.

    30Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’

    31Da sa faren til ham: ‘Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»

  • Luk 15:11-18
    8 vers
    88%

    11Og han sa: «En mann hadde to sønner.

    12Og den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilkommer meg.’ Så delte han eiendommen sin mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, som sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.

    16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!

    18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,

  • Matt 21:28-30
    3 vers
    71%

    28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'

    29Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.

  • Luk 16:2-5
    4 vers
    71%

    2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.

    3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

    4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.

    5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • Luk 15:3
    70%

    3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:

  • Luk 18:13
    70%

    13Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.

  • Matt 18:25-26
    2 vers
    69%

    25Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.

    26Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'

  • Luk 17:7-8
    2 vers
    69%

    7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'

    8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'

  • Luk 16:27
    69%

    27Da sa han: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus.

  • Matt 18:32
    69%

    32Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.

  • Gal 4:7
    68%

    7Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis du er sønn, da er du også Guds arving ved Kristus.

  • Matt 21:37
    68%

    37Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'

  • Luk 20:13
    68%

    13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.

  • Matt 18:29
    68%

    29Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'

  • Luk 15:6
    67%

    6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’

  • Luk 19:12
    67%

    12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.

  • Matt 20:14
    67%

    14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’

  • Joh 15:15
    67%

    15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.

  • Luk 19:10
    67%

    10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

  • Luk 14:21
    67%

    21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’