Lukas 15:6
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."
Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
And coming home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep that was lost.'
Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
Og naar han kommer hjem, sammenkalder han Vennerne og Naboerne, og siger til dem: Glæder eder med mig; thi jeg haver fundet mit Faar, som var tabt.
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
And when he comes home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
And assone as he cometh home he calleth to gedder his lovers and neghbours sayinge vnto them: reioyse with me for I have founde my shepe which was loost.
and whan he commeth home, he calleth his fredes and neghbours, and sayeth vnto the: Reioyce with me, for I haue founde my shepe, yt was lost.
And when he commeth home, he calleth together his friendes and neighbours, saying vnto them, Reioyce with mee: for I haue founde my sheepe which was lost.
And assoone as he commeth home, he calleth together his louers and neyghbours, saying vnto them: Reioyce with me, for I haue founde my sheepe which was lost.
‹And when he cometh home, he calleth together› [his] ‹friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.›
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
and having come to the house, he doth call together the friends and the neighbours, saying to them, Rejoice with me, because I found my sheep -- the lost one.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he gets back to his house, he sends for his neighbours and friends, saying to them, Be glad with me, for I have got back my sheep which had gone away.
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
Returning home, he calls together his friends and neighbors, telling them,‘Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
4«Om en av dere har hundre sauer og mister en av dem, vil han ikke da forlate de nittini i ødemarken og gå etter den han har mistet, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
7Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én av dem, vil ikke tenne et lys, feie huset og lete nøye helt til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen veninner og naboer og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet!’
10Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
11Og han sa: «En mann hadde to sønner.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva tror dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini bli igjen og går til fjells for å lete etter den ene som har gått seg vill?
13Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
14På samme måte er det heller ikke deres Far i himmelen vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, som sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
20Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
22Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
23Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
25Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
27Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
29Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
31Da sa faren til ham: ‘Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
6Men gå heller til de fortapte sauene av Israels hus.
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
11Da sa han til dem: «Hvilket menneske blant dere som har én sau, ville ikke, hvis den falt i en grøft på sabbaten, gripe fatt i den og trekke den opp?
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
46og som, da han fant én kostbar perle, gikk bort, solgte alt han eide, og kjøpte den.
16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne kveen. Også dem må jeg lede inn, og de skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én hyrde.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
25Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet.
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.
19Mine brødre, om noen blant dere farer vill fra sannheten, og en annen fører ham tilbake,