Matteus 18:29
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Og hans medtjener falt ned ved føttene hans og ba ham, og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
Medtjeneren falt ned for ham og bad: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
Hans medtjener kastet seg ned for ham og bønnfalt: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Hans medtjener kastet seg ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’
His fellow servant fell to his knees and begged him, 'Be patient with me, and I will repay you.'
Da falt medtjeneren ned for hans føtter og ba ham: ‘Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.’
Da faldt hans Medtjener ned for hans Fødder, og bad ham og sagde: Vær langmodig med mig, og jeg vil betale dig det altsammen.
And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Hans medtjener falt da ned og ba ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
And his fellow servant fell down at his feet, and begged him, saying, Have patience with me, and I will pay you all.
Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
And his felowe fell doune and besought him sayinge: have pacience with me and I wyll paye the all.
The his felowe fell downe, and besought him, sayenge: haue paciece wt me, and I wil paye the all
Then his fellow seruant fell downe at his feete, and besought him, saying, Refraine thine anger towards me, and I will pay thee all.
And his felowe fel downe at his feete, and besought him, saying: haue pacience with me, and I wyll pay thee all.
‹And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.›
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
His fellow-servant then, having fallen down at his feet, was calling on him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all;
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
So that servant went down on his face, requesting him and saying, Give me time and I will make payment to you.
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
Then his fellow slave threw himself down and begged him,‘Be patient with me, and I will repay you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror når han synder mot meg? Er det nok syv ganger?»
22Jesus sa til ham: «Jeg sier deg, ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
27Da fikk hans herre medynk med denne tjeneren. Han løslot ham og ettergav ham gjelden.
28Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
30Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
34Så ble hans herre harm og overlot ham til fangevokterne, til han betalte alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver og én av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.»
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
9Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
22Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
29Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
12Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
18Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
6og sa: «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og lider forferdelig.»
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag, og sju ganger vender tilbake til deg og sier: 'Jeg angrer', da skal du tilgi ham.»
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir enhver som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»
5Han sa videre til dem: «Om én av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
13Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
35Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
18Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.