Lukas 8:13
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de som ordet blir sådd hos, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som ble sådd på steingrunn: Så snart de hører ordet, tar de straks imot det med glede;
17men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som ble sådd blant torner. De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler ordet, slik at det ikke bærer frukt.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det, og som gir frukt — noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.»
18Så hør nå lignelsen om såmannen:
19Når en hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som fikk såkorn ved veien.
20Den som fikk såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
22Den som fikk såkorn blant torner, er den som hører ordet, men bekymring for denne verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»
14Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men underveis blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets lyster, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.
3Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.
9Den som har ører å høre med, han høre!»
5«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.
6Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt hundre ganger så mye.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre!»
9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.
4Og det skjedde da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og ga avling: noe ga tretti fold, noe seksti og noe hundre.»
24Derfor, enhver som hører disse mine ord og gjør etter dem, ham vil jeg sammenligne med en klok mann som bygget huset sitt på fjellgrunn:
25Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
26Og enhver som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, skal sammenlignes med en uforstandig mann, som bygget huset sitt på sand:
27Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot huset; og det falt, og stort var fallet.
38Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
18Ta derfor vare på hvordan dere hører! For den som har, skal få; men den som ikke har, fra ham skal selv det han mener å ha, bli tatt fra ham.»
25Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
8og «en snublestein og en anstøtsklippe». De støter mot Ordet fordi de er ulydige, noe de også var forut bestemt til.
9Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og en snare, og fanges av mange tåpelige og skadelige lyster, som drukner mennesker i ødeleggelse og undergang.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, hugges ned og kastes på ilden.»
13Derfor taler jeg til dem i lignelser; for mens de ser, ser de ikke, og mens de hører, hører de ikke, og de forstår heller ikke.
8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.