Lukas 9:34

gpt4.5-preview

Mens han ennå snakket, kom det en sky og skygget over dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 17:5-7 : 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og la skyggen sin over dem. Og se, en røst lød fra skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag; hør ham!» 6 Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde. 7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
  • Mark 9:7-8 : 7 Og det kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: «Dette er min elskede Sønn, hør ham!» 8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Og han sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.»

    2Og seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, alene for seg selv, og han ble forklaret for øynene på dem.

    3Og klærne hans ble skinnende, overmåte hvite som snø, slik ingen på jorden som bleker klær kunne gjøre dem hvitere.

    4Og Elia og Moses viste seg for dem, og de talte med Jesus.

    5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

    6For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.

    7Og det kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: «Dette er min elskede Sønn, hør ham!»

    8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

    9Og da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

  • 81%

    28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

    29Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.

    30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia.

    31De viste seg i herlighet og talte med ham om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.

    32Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.

    33Og da disse skulle forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.

  • 80%

    35Og det lød en røst fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

    36Og da røsten var stilnet, var Jesus alene tilbake. Disiplene tidde stille og fortalte ingen på den tiden noe av det de hadde sett.

    37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, kom det en stor folkemengde ham i møte.

  • 80%

    1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv.

    2Og han ble forklaret foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

    3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med ham.

    4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her; om du vil, så la oss bygge tre hytter her: én til deg, én til Moses og én til Elia.»

    5Mens han ennå talte, kom en lysende sky og la skyggen sin over dem. Og se, en røst lød fra skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag; hør ham!»

    6Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.

  • 76%

    9Og da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

    10Mens de stirret mot himmelen idet han fór opp, se, da stod to menn i hvite klær hos dem.

  • 73%

    17For han mottok ære og herlighet fra Gud Fader da denne røsten kom fra den opphøyde herligheten til ham: «Dette er min elskede Sønn, som jeg har velbehag i.»

    18Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 73%

    8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

    9Og da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem befaling og sa: «Fortell ikke dette synet til noen før Menneskesønnen har stått opp igjen fra de døde.»

  • 27Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky, med kraft og stor herlighet.

  • 32Men de skjønte ikke det han sa, og turte ikke spørre ham.

  • 32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

  • 45Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke oppfattet det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.

  • 26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

  • 29Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet; andre sa: «En engel har talt til ham.»

  • 43Og alle ble slått av undring over Guds veldige kraft. Men mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

  • 9De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.

  • 3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.

  • 70%

    22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

  • 33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,

  • 35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

  • 32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.