Matteus 15:26
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke passende å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og gi det til hundene.
Da svarte Jesus: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
He replied, “It is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.”
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarede og sagde: Det er ikke smukt at tage Børnenes Brød og kaste det for de smaae Hunde.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
But he answered and said, It is not right to take the children's bread, and throw it to dogs.
Han svarte: "Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
Men han sa: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
He answered and sayde: it is not good to take the chyldrens breed and to cast it to whelpes.
He answered & sayde: It is not good, to take the childrens bred, & to cast it vnto dogges.
And he answered, and said, It is not good to take the childrens bread, and to cast it to whelps.
He aunswered, and sayde: it is not meete to take the chyldrens bread, and to cast it to litle dogges.
But he answered and said, ‹It is not meet to take the children's bread, and to cast› [it] ‹to dogs.›
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
and he answering said, `It is not good to take the children's bread, and to cast to the little dogs.'
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he made answer and said, It is not right to take the children's bread and give it to the dogs.
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
“It is not right to take the children’s bread and throw it to the dogs,” he said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var greker, en syrofønikisk kvinne av opprinnelse, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mettet, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
28Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
29Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»
27Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
29Jesus dro videre derfra og gikk langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.
25Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
6Gi ikke det som er hellig til hundene, og kast heller ikke perlene deres for svin, slik at de ikke tramper dem ned med føttene sine og snur seg mot dere og river dere i stykker.
21Og han lengtet etter å få spise seg mett av smulene som falt fra den rike mannens bord, og hundene kom til og med og slikket sårene hans.
6Men gå heller til de fortapte sauene av Israels hus.
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, dersom vi da ikke selv skal kjøpe mat til alle disse menneskene.»
16Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?
16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å dra bort; gi dere dem mat.»
33Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
10Og han kalte folkemengden til seg og sa til dem: Hør, og forstå:
4Og disiplene hans svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød her i ødemarken til å mette disse menneskene?
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
35Han bød folkemengden å sette seg ned på bakken.
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
3Jesus svarte dem og sa: «Har dere ikke engang lest hva David gjorde da han selv var sulten, både han og de som var med ham,
16Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
18Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
39De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
5Da sa Jesus til dem: «Barn, har dere noe mat?» De svarte ham: «Nei.»
25Store folkemengder gikk nå med ham, og han vendte seg mot dem og sa:
10Heller ikke de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn?
11Hvordan kan det være at dere ikke skjønner at det ikke var brød jeg talte om, da jeg sa at dere skulle vokte dere for fariseernes og saddukeernes surdeig?»
26Peter sa til ham: «Av de fremmede.» Da sa Jesus til ham: «Så er altså barna frie.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
6Han ba folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut. De satte dem da fram for folket.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
19Så ba han folkemengden sette seg ned på gresset; han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folkemengden.
16Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»
17Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: «Rabbi, spis!»
3Men han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
1I de dager, da folkemengden var meget stor og ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene sine til seg og sa til dem:
21Han sa til henne: ‘Hva vil du?’ Hun sa til ham: ‘Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.’
26hvordan han gikk inn i Guds hus i ypperstepresten Abjatars dager og spiste av skuebrødene, som bare prestene har lov til å spise, og ga også til dem som var med ham?»
13Da ble det brakt små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be for dem. Men disiplene irettesatte dem.
31Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’