Matteus 15:27
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yes, Lord: but even the dogs take the bits from under their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var greker, en syrofønikisk kvinne av opprinnelse, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mettet, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
28Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
29Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.
25Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
21Og han lengtet etter å få spise seg mett av smulene som falt fra den rike mannens bord, og hundene kom til og med og slikket sårene hans.
27Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
33Da kom kvinnen frem, full av frykt og skjelving. Hun visste hva som var skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
6Gi ikke det som er hellig til hundene, og kast heller ikke perlene deres for svin, slik at de ikke tramper dem ned med føttene sine og snur seg mot dere og river dere i stykker.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: «Rabbi, spis!»
15Og da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får ete brød i Guds rike.»
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
35Han bød folkemengden å sette seg ned på bakken.
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
6Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
27Mens han talte dette, ropte en kvinne blant folkemengden og sa til ham: «Lykkelig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!»
28Men han sa: «Ja, heller er de lykkelige som hører Guds ord og holder det!»
9Sannelig sier jeg dere: Hvor enn i verden evangeliet blir forkynt, kommer også det hun har gjort til å fortelles til minne om henne.»
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, dersom vi da ikke selv skal kjøpe mat til alle disse menneskene.»
27Da hun hadde hørt om Jesus, kom hun bakfra inne i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
33Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
10Da Jesus hørte dette, undret han seg, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, sier jeg dere, en så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel!
22Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
34Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
16Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?
16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å dra bort; gi dere dem mat.»
31Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
28Da begynte Peter å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»