Matteus 20:11
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
Da de mottok den, klaget de på husbonden
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
When they received it, they began to grumble against the landowner.
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde.
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de mottok det, murret de mot husets herre,
And when they had received it, they grumbled against the master of the house,
Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
Da de fikk det, murret de mot husbonden,
Og da de fikk den, protesterte de mot husholderen.
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they had receaved it they murmured agaynst the good man of the housse
And whan they had receaued it, they murmured agaynst the housholder,
And when they had receiued it, they murmured against the master of the house,
And when they had receaued it, they murmured against the good man of the house,
‹And when they had received› [it], ‹they murmured against the goodman of the house,›
When they received it, they murmured against the master of the household,
and having received `it', they were murmuring against the householder, saying,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they got it, they made a protest against the master of the house,
When they received it, they murmured against the master of the household,
When they received it, they began to complain against the landowner,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
5På samme måten gikk han ut omkring den sjette og niende timen og gjorde likedan.
6Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen, fant noen andre som sto der uvirksomme, og han sa til dem: ‘Hvorfor står dere arbeidsløse her hele dagen?’
7De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’
8Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
9Og da de som var leid omkring den ellevte timen kom, fikk hver enkelt en denar.
10Men da de første kom, trodde de at de ville få mer, men også de fikk hver en denar.
12og sa: ‘Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem likestilt med oss, som har båret dagens byrder og hete.’
13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
15‘Er det ikke lov for meg å gjøre som jeg vil med mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?’
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.
14Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?
16Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
38Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»
24Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort igjen.
5Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
43Jesus svarte dem: «Murr ikke dere imellom!
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»