Lukas 19:25
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
(They said to him, 'Master, he already has ten minas!')
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
— og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund; —
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
('Herre, han har ti pund,' sa de.)
And they said to him, Lord, he has ten pounds.
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
And they sayde vnto him: Syr, he hath ten pounde already.
(And they sayd vnto him, Lord, hee hath ten pieces.)
And they sayde vnto hym: Lorde he hath ten peeces.
‹(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)›
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
(and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they say to him, Lord, he has ten pounds.
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
But they said to him,‘Sir, he has ten minas already!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti av sine tjenere, ga dem ti pund penger og sa til dem: ‘Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.’
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte bud etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Så kom den andre og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’
19Han sa også til ham: ‘Og du skal styre over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.
26‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.
14For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
15Og til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje én talent, til hver etter hans evne, og så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått fem talenter, gikk straks og handlet med dem og tjente fem talenter til.
17På samme måte tjente også han med de to talentene to til.
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom og hadde fem til med seg og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.»
21Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
22Han som hadde mottatt to talenter, kom også og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.»
23Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
25Og jeg ble redd, gikk bort og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
27Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For hver den som har, skal få, og ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
9Og da de som var leid omkring den ellevte timen kom, fikk hver enkelt en denar.
10Men da de første kom, trodde de at de ville få mer, men også de fikk hver en denar.
11Og da de mottok den, murret de mot husbonden
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Og han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta regningen din, sett deg fort ned, og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
19Vis meg mynten som brukes til skatten.» Og de rakte ham en denar.
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
12For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal få overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
35Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
25Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa: