Matteus 25:14
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
Det er som en mann som reiste utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For it will be like a man going on a journey, who called his own servants and entrusted his belongings to them.
For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
Thi ligesom et Menneske, der vilde drage udenlands, kaldte sine Tjenere og overantvordede dem sit Gods,
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land. Han kalte sine tjenere til seg og betrodde dem sine eiendeler.
For the kingdom of heaven is like a man traveling to a far country, who called his own servants and entrusted his goods to them.
Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
Lykwyse as a certeyne ma redy to take his iorney to a straunge coutre called his servautes and delivered to them his gooddes.
Like wyse as a certayne ma ready to take his iourney into a straunge countre, called his seruautes, and delyuered his goodes vnto the.
For the kingdome of heauen is as a man that going into a strange countrey, called his seruants, and deliuered to them his goods.
Lykewyse, as a certayne man, redy to take his iourney into a straunge countrey, called his owne seruauntes, and delyuered vnto them his goodes.
¶ ‹For› [the kingdom of heaven is] ‹as a man travelling into a far country,› [who] ‹called his own servants, and delivered unto them his goods.›
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
`For -- as a man going abroad did call his own servants, and did deliver to them his substance,
For `it is' as `when' a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For [it is] as [when] a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For it is as when a man, about to take a journey, got his servants together, and gave them his property.
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
The Parable of the Talents“For it is like a man going on a journey, who summoned his slaves and entrusted his property to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje én talent, til hver etter hans evne, og så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått fem talenter, gikk straks og handlet med dem og tjente fem talenter til.
17På samme måte tjente også han med de to talentene to til.
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom og hadde fem til med seg og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.»
21Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
22Han som hadde mottatt to talenter, kom også og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.»
23Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
25Og jeg ble redd, gikk bort og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
27Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For hver den som har, skal få, og ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti av sine tjenere, ga dem ti pund penger og sa til dem: ‘Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.’
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
34Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
44Igjen: Himmelriket er likt en skatt gjemt i en åker, som en mann finner og gjemmer igjen. Og i sin glede går han bort, selger alt han eier, og kjøper åkeren.
45Igjen: Himmelriket er likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler,
24Enda en annen lignelse fremholdt han for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så sin vei.
2«Himlenes rike er å ligne med en konge som holdt bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
13Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.
1Da skal himmelriket ligne ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
31Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
26Han sa videre: «Guds rike er som en mann som kaster såkornet i jorden.
45Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over sitt husfolk for å gi dem mat til rett tid?
26‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.