Matteus 25:27
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
Det var derfor nødvendig at du hadde satt pengene mine til renter hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt med rente tilbake når jeg kom."
Du skulle derfor ha satt pengene mine til vekslerne, og da jeg kom, ville jeg fått mitt eget tilbake med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom.
Du burde derfor ha satt pengene mine ut til vekselmennene, og når jeg kom, skulle jeg fått det som mitt er med rente.'
Da skulle du ha satt pengene mine ut til vekslere, slik at jeg, når jeg kom, kunne få igjen det som er mitt med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
Derfor burde du ha satt pengene mine til pengevekslerne, så jeg ved min komme skulle fått tilbake det med rente.
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Du skulle da ha satt pengene mine i hendene på forvaltere, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.
Then you should have deposited my money with the bankers, and on my return, I would have received it back with interest.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
derfor burde det dig at have overantvordet Vexelererne mine Penge, og naar jeg kom, da havde jeg faaet Mit igjen med Rente.
Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and then at my coming I should have received mine own with usury.
Du burde derfor ha plassert pengene mine hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått tilbake mitt eget med rente.
Therefore, you ought to have deposited my money with the bankers, and at my coming, I would have received my own with interest.
Du burde derfor ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min ankomst kunne ha fått dem tilbake med renter.
Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne fått mitt igjen med renter.
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
thou oughtest therfore to have had my money to ye chaugers and then at my comynge shulde I have receaved myne awne with vauntage.
Thou shuldest therfore haue had my money to the chaungers, and then at my commynge shulde I haue receaued myne owne with vauntage.
Thou oughtest therefore to haue put my money to ye exchangers, & then at my comming should I haue receiued mine owne with vantage.
Thou oughtest therfore to haue delyuered my money to the exchaungers, and then at my commyng shoulde I haue receaued myne owne with vauntage.
‹Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and› [then] ‹at my coming I should have received mine own with usury.›
You ought therefore to have deposited my money with the bankers, and at my coming I should have received back my own with interest.
it behoved thee then to put my money to the money-lenders, and having come I had received mine own with increase.
thou oughtest therefore to have put my money to the bankers, and at my coming I should have received back mine own with interest.
thou oughtest therefore to have put my money to the bankers, and at my coming I should have received back mine own with interest.
Why, then, did you not put my money in the bank, and at my coming I would have got back what is mine with interest?
You ought therefore to have deposited my money with the bankers, and at my coming I should have received back my own with interest.
Then you should have deposited my money with the bankers, and on my return I would have received my money back with interest!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Så kom den andre og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’
19Han sa også til ham: ‘Og du skal styre over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
26‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.
14For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
15Og til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje én talent, til hver etter hans evne, og så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått fem talenter, gikk straks og handlet med dem og tjente fem talenter til.
17På samme måte tjente også han med de to talentene to til.
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom og hadde fem til med seg og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.»
21Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
22Han som hadde mottatt to talenter, kom også og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.»
23Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
25Og jeg ble redd, gikk bort og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For hver den som har, skal få, og ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti av sine tjenere, ga dem ti pund penger og sa til dem: ‘Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.’
31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
34Så ble hans herre harm og overlot ham til fangevokterne, til han betalte alt han skyldte.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
11Hvis dere da ikke har vist trofasthet med den urettferdige mammon, hvem kan da betro dere de sanne rikdommene?
12Og dersom dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
28Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
20Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?