Matteus 26:25
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
Da sa Judas, han som forrådte ham: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som skulle overgi ham, svarte: «Er det meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Mester, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det!
Judas, han som forrådte ham, svarte: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Da sa Judas, som forrådte ham: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Du har sagt det.»
Then Judas, the one who would betray Him, said, "Surely not I, Rabbi?" Jesus answered, "You have said so."
Judas, han som skulle forråde ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Men Judas, som forraadte ham, svarede og sagde: Rabbi! mon jeg er den? Han sagde til ham: Du haver sagt det.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det jeg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Then Judas, who betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said to him, You have said it.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det selv."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa, 'Det er vel ikke meg, Rabbi?' Jesus sa til ham: 'Du har selv sagt det.'
Judas, som forrådte ham, svarte: Er det meg, Rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da sa Judas, som forrådte ham, «Er det meg, Mester?» Han svarte til ham: «Du sa det.»
Then Iudas wich betrayed him answered and sayde: is it I master? He sayde vnto him: thou hast sayde.
The Iudas that betrayed him, answered and sayde: Master, is it I? He sayde vnto: him Thou hast sayde.
Then Iudas which betraied him, answered and sayde, Is it I, Master? He sayde vnto him, Thou hast sayd it.
Then Iudas, which betrayed hym aunswered and sayde: Maister, is it I? He sayde vnto hym, thou hast sayde.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, ‹Thou hast said.›
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
And Judas -- he who delivered him up -- answering said, `Is it I, Rabbi?' He saith to him, `Thou hast said.'
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who was false to him, made answer and said, Is it I, Master? He says to him, Yes.
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
Then Judas, the one who would betray him, said,“Surely not I, Rabbi?” Jesus replied,“You have said it yourself.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
24Menneskesønnen går bort, slik som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.»
18Og mens de satt ved bordet og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier jeg dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.»
19De begynte å bli bedrøvet og sa den ene etter den andre til ham: «Er det meg?» Og en annen sa: «Er det meg?»
20Han svarte dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.»
25Da lente han seg inn mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han jeg gir stykket til etter at jeg har dyppet det.» Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Og etter at han hadde fått stykket, gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det raskt.»
21Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i ånden og vitnet og sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»
47Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»
49Straks gikk han bort til Jesus, sa: «Vær hilset, mester!» og kysset ham.
50Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du her?» Da gikk de frem, grep Jesus og tok ham fast.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
14Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.
17På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?»
18Og han sa: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.»
21Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg på bordet.
22Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»
23Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
5De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Med det samme han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra overprestene og de skriftlærde og de eldste.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.»
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Mester, mester!» og kysset ham.
26Mens de spiste, tok Jesus brødet, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis, dette er mitt legeme.»
18Jeg snakker ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette skjer for at Skriften skal oppfylles: 'Den som spiser brød med meg, har løftet hælen imot meg.'
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var fordømt, angret han på det han hadde gjort, og leverte tilbake de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste,
4og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak!»
2Og da måltidet allerede var i gang, hadde djevelen allerede inngitt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;
15Så sa han til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
1Da Jesus hadde fullført alle disse talene, sa han til disiplene sine:
4Og han gikk av sted og talte med yppersteprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
20Da Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket følge etter—han som også hadde lent seg mot Jesu bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
19og Judas Iskariot, han som også forrådte ham. Og de gikk inn i et hus.
54Men hvordan skulle da Skriftene oppfylles, at slik må det skje?»
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som en røver? Jeg satt daglig og underviste i templet, og dere grep meg ikke.
11Og si til husets eier: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?