Matteus 26:5
Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
Men de sa: Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
De sa: «Men ikke under høytiden, for det vil skape uro blant folket.»
Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for å unngå opprør blant folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
Men de sa: 'Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.'
Men de sa: "Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket."
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
Men de sa: 'Ikke på festdagen, for da kan det oppstå opprør i folkemengden.'
Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
But they said, "Not during the feast, so that there won't be a riot among the people."
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro blant folket.»
Men de sagde: Ikke paa Høitiden, at der ikke skal blive et Opløb iblandt Folket.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar among the people.
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar among the people.
Men de sa: "Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket."
Men de sa, 'Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.'
Men de sa: Ikke under høytiden, for å unngå uro blant folket.
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal oppstå uro blant folket.»
But they sayd not on the holy daye lest eny vproure aryse amonge the people.
But they sayde: Not on the holy daye, lest there be an vproure in the people.
But they sayd, Not on the feast day, least any vprore be among the people.
But they sayde: Not on the feast day lest there be an vprore among ye people.
But they said, Not on the feast [day], lest there be an uproar among the people.
But they said, "Not during the feast, lest a riot occur among the people."
and they said, `Not in the feast, that there may not be a tumult among the people.'
But they said, Not during the feast, lest a tumult arise among people.
But they said, Not during the feast, lest a tumult arise among people.
But they said, Not while the feast is going on, for fear of trouble among the people.
But they said, "Not during the feast, lest a riot occur among the people."
But they said,“Not during the feast, so that there won’t be a riot among the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var nå to dager før påsken og festen for de usyrede brød. Overprestene og de skriftlærde forsøkte å finne ut hvordan de ved list kunne gripe ham og drepe ham.
2Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
2Dere vet at om to dager er det påskehøytiden, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet.
3Da samlet yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gården hos ypperstepresten, som het Kaifas,
4og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.
1Nå nærmet de usyrede brøds høytid seg, som kalles påsken.
2Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.
16Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.
17På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?»
18Og han sa: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.»
11Jødene lette etter ham under festen og sa: «Hvor er han?»
12Og det var mye mumling om ham blant folket; noen sa: «Han er en god mann.» Andre sa: «Nei, han fører folket vill.»
13Men ingen snakket åpent om ham av frykt for jødene.
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som en røver? Jeg satt daglig og underviste i templet, og dere grep meg ikke.
30Da søkte de å gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
5De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
6Og han gav sitt løfte og lette etter en anledning til å forråde ham når folkemengden ikke var til stede.
7Så kom dagen med de usyrede brød, den dagen da påskelammet måtte slaktes.
44Noen ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
25Da sa noen fra Jerusalem: «Er dette ikke han som de vil drepe?
28Så førte de Jesus fra Kaifas til borgen, domshallen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men slik at de kunne spise påskemåltidet.
4Påsken, en høytid for jødene, var nær.
26Og de klarte ikke fange ham i hans ord foran folket, men undret seg over svaret og tidde stille.
11Men overprestene oppviglet folket til heller å be om at han skulle slippe Barabbas fri.
12Verken i tempelet, i synagogene eller rundt i byen fant de meg i diskusjon med noen eller i opptøyer blant folket.
20Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.
20Disse ordene talte Jesus ved tempelkisten, mens han underviste i tempelet; og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
32Fariseerne hørte at folket murret disse tingene om ham, og fariseerne og yppersteprestene sendte tjenere for å arrestere ham.
26Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
12Da ønsket de å gripe ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han fortalte denne lignelsen om dem. Derfor forlot de ham og gikk sin vei.
18Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte dette, og de søkte etter måter å ta livet av ham på. For de fryktet ham fordi alt folket var slått av undring over hans lære.
26Men sier vi: fra mennesker, er vi redde folket, for alle regner Johannes som profet.»
19I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
20De holdt øye med ham og sendte ut spioner som lot som de var rettskafne, for å fange ham i hans ord, slik at de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet.
12På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble ofret, spurte hans disipler ham: «Hvor vil du at vi skal gå hen og gjøre istand så du kan ete påskemåltidet?»
16Han tillot heller ikke at noen bar varer gjennom tempelet.
9De sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»
20Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Barabbas løslatt og Jesus drept.
10Men yppersteprestene planla også å drepe Lasarus,
24Da sa fariseerne til ham: «Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
47Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
1Og det skjedde en av de dagene, da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde kom til ham sammen med de eldste.
30De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»