Romerbrevet 5:20
Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli mer fremtredende. Men der hvor synden ble mer, ble nåden enda mer overflødig.
Loven kom inn for å gjøre synden mer synlig; men der synden overflod, der ble nåden enda mer overflod.
I tillegg kom loven for at overtredelsen skulle bli tydeligere. Men der synden ble stor, ble nåden mye mer stor.
Men loven kom til for at fallet skulle bli mer synlig. Men hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, der ble nåden enda større:
Loven kom til for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda rikere.
Men loven kom for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer rik.
Dessuten kom loven på plass for at overtredelsen skulle bli åpenbar; men der synden var overflod, der ruvet nåden enda mer:
Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
Men loven kom til, slik at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
Now the law was brought in so that the trespass might increase; but where sin increased, grace increased all the more.
Men loven kom til så fallet kunne bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Men Loven kom til, paa det at Faldet skulde fremtrede des overflødigere. Men hvor Synden er bleven overflødig, der er Naaden bleven end overflødigere,
Moreover the law entered, that the offence might abound. But where sin abounded, grace did much more abound:
Loven kom for at synden skulle øke, men der synden økte, ble nåden enda mer rik.
Moreover, the law entered that the offense might abound. But where sin abounded, grace abounded much more:
Og loven kom også til, for at overtredelsen skulle bli større; men der synden ble stor, ble nåden enda større.
Og loven kom inn for at overtredelsen skulle bli større, men der synden var stor, var nåden ennå større,
Men loven kom til for å gjøre falt større. Og der hvor synden ble stor, ble nåden enda større.
Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
But ye lawe in the meane tyme entred in yt synne shuld encreace. Neverthelater where aboundaunce of synne was there was more plenteousnes of grace.
But the lawe in the meane tyme entred, that synne shulde increace. Neuertheles where abundaunce of synne was, there was yet more plenteousnes of grace:
Moreouer the Law entred thereupon that the offence shoulde abound: neuerthelesse, where sinne abounded, there grace abounded much more:
But the lawe in the meane tyme entred in, that sinne shoulde encrease. But where sinne was plenteous, grace was more plenteous.
Moreover the law entered, that the offence might abound. But where sin abounded, grace did much more abound:
The law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly;
And law came in, that the offence might abound, and where the sin did abound, the grace did overabound,
And the law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly:
And the law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace did abound more exceedingly:
And the law came in addition, to make wrongdoing worse; but where there was much sin, there was much more grace:
The law came in besides, that the trespass might abound; but where sin abounded, grace abounded more exceedingly;
Now the law came in so that the transgression may increase, but where sin increased, grace multiplied all the more,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21for at nåden skulle herske gjennom rettferdighet og føre til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre, slik synden hadde hersket gjennom døden.
11Og ikke bare det, men vi fryder oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, gjennom ham som vi nå har mottatt forsoningen ved.
12Derfor, slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik trengte døden igjennom til alle mennesker fordi alle har syndet.
13For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbilde på ham som skulle komme.
15Men slik er det ikke med nådegaven som med overtredelsen. For om mange døde ved den enes overtredelse, så har enda mye mer Guds nåde og gaven, som kom ved nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus, blitt rikelig gitt til mange.
16Og gaven er heller ikke slik som det som kom gjennom den ene som syndet. For dommen kom på grunn av den ene synden og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange overtredelser og ble til rettferdiggjørelse.
17For om døden hersket ved den enes overtredelse, hvor mye mer skal ikke de som mottar nådens overflod og rettferdighetens gave, herske i liv ved den ene, Jesus Kristus.
18Som altså overtredelsen fra den ene ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også rettferdshandlingen fra den ene til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker.
19For slik som mange ble gjort til syndere ved det ene menneskets ulydighet, slik skal også mange gjøres rettferdige ved den enes lydighet.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
14For synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
15For loven virker vrede. Men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
14Og Herrens nåde var overstrømmende rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»
8Men synden grep anledningen ved budet og skapte i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
9Før levde jeg uten loven, men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
11For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
16Og av hans fylde har vi alle fått, og nåde over nåde.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
13Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
20For av lovgjerninger vil intet menneske bli rettferdiggjort for ham. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, uten loven, blitt åpenbart, bekreftet av loven og profetene;
4Enhver som gjør synd, bryter også loven, og synd er brudd på loven.
12For alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt etter loven.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som vil erklæres rettferdige ved loven; dere er falt ut av nåden.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som loven ikke maktet fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,
8Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9Hvor mye mer skal vi da, etter at vi nå er rettferdiggjort ved hans blod, bli frelst fra vredesdommen ved ham.
7For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
24Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
7Som dere nå er rike på alt—i tro og tale, innsikt og all iver, og i kjærligheten til oss—vær da også rike på denne nådegjerningen.
2Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi fryder oss i håp om Guds herlighet.
21Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
17Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
21Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
5For da vi var i kjødet, virket de syndige lystene, som loven vekket, i våre lemmer og bar frukt til døden.
11For Guds nåde, som bringer frelse, er kommet til syne for alle mennesker,
10For den som holder hele loven, men feiler på ett enkelt punkt, har blitt skyldig i hele loven.
21For han som ikke kjente til synd, har han gjort til synd for oss, for at vi skulle bli rettferdige for Gud i ham.
8Denne nåde har han gitt oss i overflod med all visdom og innsikt,
9For om fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, så er rettferdighetens tjeneste enda mye mer rik på herlighet.
19For jeg har ved loven dødd bort fra loven, for at jeg skal leve for Gud.
6Men han gir desto større nåde. Derfor sier den: «Gud står imot de hovmodige, men gir nåde til de ydmyke.»
21Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.