Romerbrevet 7:21
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.
Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.
Så finner jeg denne loven i meg: når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
Så finner jeg denne loven hos meg: Selv om jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde ved meg.
So I find this law at work: Although I want to do good, evil is right there with me.
Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.
Saa finder jeg da den Lov hos mig, naar jeg vil gjøre det Gode, at det Onde hænger ved mig;
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
I find then a law, that when I want to do good, evil is present with me.
Så finner jeg altså denne lov: At når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
Så jeg ser en lov som sier at når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede i meg.
I fynde then by the lawe that when I wolde do good evyll is present with me.
Thus fynde I now by the lawe, yt whan I wyl do good, euell is present with me.
I finde then that when I would doe good, I am thus yoked, that euill is present with me.
I fynde then by the lawe, that when I woulde do good, euyll is present with me.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
I find, then, the law, that when I desire to do what is right, with me the evil is present,
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
So I see a law that, though I have a mind to do good, evil is present in me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
So, I find the law that when I want to do good, evil is present with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»
8Men synden grep anledningen ved budet og skapte i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
9Før levde jeg uten loven, men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
11For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
12Slik er altså loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
13Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For jeg forstår ikke det jeg gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
17Så er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men jeg ser en annen lov i lemmene mine, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i lemmene mine.
24Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg selv Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
5For da vi var i kjødet, virket de syndige lystene, som loven vekket, i våre lemmer og bar frukt til døden.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som loven ikke maktet fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; og disse står mot hverandre, slik at dere ikke gjør det dere vil.
21For innenfra, fra menneskehjertet, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor, mord,
20For av lovgjerninger vil intet menneske bli rettferdiggjort for ham. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
17Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg selv har revet ned, gjør jeg meg selv til en lovbryter.
19For jeg har ved loven dødd bort fra loven, for at jeg skal leve for Gud.
17Derfor er det synd for den som vet å gjøre det gode, men likevel ikke gjør det.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det som loven krever, da er de, selv om de ikke har loven, en lov mot seg selv.
15Dette viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, og deres samvittighet vitner også om det, mens deres tanker innbyrdes anklager eller forsvarer dem.
17På samme måten bærer hvert godt tre god frukt; men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
7For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8Vi vet at loven er god, dersom den brukes på rett måte.
23Alle disse vonde tingene kommer innenfra, og de gjør mennesket urent.»
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men ved dette er jeg ikke rettferdiggjort; Herren er det som dømmer meg.
1Derfor har du ingen unnskyldning, menneske, hvem du enn er, som dømmer: for idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet sikkert at Guds dom, etter sannhet, rammer dem som gjør slikt.
21La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
4Enhver som gjør synd, bryter også loven, og synd er brudd på loven.
20Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte. Vi har jo allerede anklaget både jøder og hedninger, at de alle er under synd.
8De som er i kjødet, kan derfor ikke være til behag for Gud.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
2at jeg har en stor sorg og stadig smerte i mitt hjerte.
15Når begjæret så har unnfanget, føder det synd, og når synden har modnet, fører den til døden.