1 Kongebok 21:7
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
Jesabel, hans kone, sa til ham: "Er du ikke konge over Israel? Reis deg, spis og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots vinmark i Jisre'el."
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jezebel sa til ham: «Styrer du Israels rike nå? Reis deg, spis noe brød og la ditt hjerte bli oppmuntret; jeg skal sørge for Naboths vinmark.»
Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
Jezebel, his wife, said to him, 'Is this how you act as king over Israel? Get up, eat, and cheer up. I’ll get you the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
Da sagde Jesabel, hans Hustru, til ham: Du, skulde du nu have at skaffe med Riget over Israel? staa op, æd Brød og lad dit Hjerte være vel (tilmode), jeg, jeg vil give dig Naboths, den Jisreeliters, Viingaard.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
And Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559} unto him, Dost thou now govern{H6213} the kingdom{H4410} of Israel?{H3478} arise,{H6965} and eat{H398} bread,{H3899} and let thy heart{H3820} be merry:{H3190} I will give{H5414} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite.{H3158}
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559}{(H8799)} unto him, Dost thou now govern{H6213}{(H8799)} the kingdom{H4410} of Israel{H3478}? arise{H6965}{(H8798)}, and eat{H398}{(H8798)} bread{H3899}, and let thine heart{H3820} be merry{H3190}{(H8799)}: I will give{H5414}{(H8799)} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite{H3158}.
Then sayde Iesabel his wyfe vnto him: What kingdome were in Israel, yf thou diddest it? Stonde vp, and eate bred, I wyl get the the vynyarde of Naboth the Iesraelite.
Then Iezebel his wife sayde vnto him, Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, eate bread, & be of good cheere, I will giue thee the vineyard of Naboth the Izreelite.
And Iezabel his wyfe sayde vnto him: Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, and eate bread, and set thyne heart at rest: I wil geue thee ye vineyarde of Naboth the Iezraelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, [and] eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife saith unto him, `Thou now dost execute rule over Israel! rise, eat bread, and let thy heart be glad, -- I do give to thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Then Jezebel, his wife, said, Are you now the ruler of Israel? Get up, take food, and let your heart be glad; I will give you the vine-garden of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, "Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry. I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite."
His wife Jezebel said to him,“You are the king of Israel! Get up, eat some food, and have a good time. I will get the vineyard of Naboth the Jezreelite for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.
3 Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
4 Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5 Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
6 Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
14 Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15 Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.
16 Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17 Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
19 Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
20 Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
9 I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
22 Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
23 Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.
24 Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.
25 Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.
31 Som om det var en liten sak for ham å vandre i Jeroboam, sønn av Nebats, synder, tok han til kone Jesabel, datter av Etbaal, Zidoniakongen, og begynte å dyrke og tilbe Baal.
11 Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
12 De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
7 Du skal slå ned Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere som ble drept av Jesabel.
25 Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26 Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
36 Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37 Jesabels levninger skal ligge som gjødsel på marken i Jezreels område, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
9 Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesjas hus, sønn av Ahia.
10 Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
22 Da Joram så Jehu, spurte han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være, så lenge din mor Jesabels horeri og trolldom er så mange?
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
1 Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
28 Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
29 Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? På grunn av at han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykke i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykke over hans hus.
30 Da Jehu kom til Jezreel, fikk Jesabel høre om det. Hun sminket øynene og ordnet håret, og kikket ut av vinduet.
31 Da Jehu gikk inn gjennom porten, sa hun: Fikk Zimri fred, som drepte sin herre?
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
2 Og Jeroboam sa til sin kone: Reis deg, jeg ber deg, og kle deg ut slik at du ikke blir kjent som Jeroboams kone, og dra til Sjilo. Der er Ahia, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
6 Han fulgte de samme veier som kongene i Israel, lik huset Ahab, for han hadde fått Ahabs datter til hustru, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
5 Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
3 Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
19 Send nå og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, og de fire hundre og femti Baals profeter, og de fire hundre profetene for lundene, som spiser ved Jesabels bord.
2 Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
20 Men jeg har noen få ting imot deg, at du lar kvinnen Jesabel, hun som kaller seg selv profetinne, få undervise og forføre mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.
13 men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,