1 Kongebok 8:26
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; du har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg.
17Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
23Og han sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen ovenfor eller på jorden nedenunder, som holder pakt og viser miskunnhet mot dine tjenere som vandrer for deg av hele sitt hjerte:
24Du som har holdt din pakt med din tjener David, min far, det du lovet ham; du talte med din munn, og ved din hånd har du oppfylt det slik som i dag.
25Derfor bevarer nå, Herre, Israels Gud, løftet til din tjener David, min far, slik du lovet ham og sa: Det skal ikke mangle en mann i min nærhet som sitter på Israels trone, hvis bare dine barn tar vare på sin vei, så de vandrer for meg som du har vandret for meg.
25Og nå, Herre Gud, la ordet som du har talt om din tjener og om hans hus bli stadfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og måtte ditt navn bli opphøyd for evig, idet man sier: Herren hærskarenes Gud er Gud over Israel. Og må din tjener Davids hus bli etablert for ditt åsyn.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.
29La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
23La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
24La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og si: Hærskarenes Herre er Israels Gud, en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus bli grunnfestet for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
14Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
15Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sin hånd har oppfylt hva han sa,
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd?
28Likevel, vend ditt øre til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre, min Gud, for å høre på ropet og bønnen din tjener bærer fremfor deg i dag:
29At dine øyne må være åpne mot dette huset natt og dag, mot dette stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der; at du hører på bønnen som din tjener ber mot dette stedet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
21Og jeg har satt der et sted for arken, hvor Herrens pakt er, pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt.
4For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
8Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og du har satt meg til å regjere i hans sted.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
10Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
17Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
38Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.
7Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.
5Og se, jeg har planer om å bygge et hus for navnet til HERREN min Gud, slik HERREN talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
5da vil jeg befeste tronen til ditt kongerike over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal aldri mangle deg en etterfølger på Israels trone.
59La disse ord som jeg har bedt foran Herren, være nær ved Herren vår Gud dag og natt, for å opprettholde sin tjeners sak og sitt folk Israels sak etter det som er nødvendig hver dag,
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
20Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting, for å få din tjener til å kjenne dem.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
12Når det gjelder dette huset som du er i ferd med å bygge, hvis du vil vandre i mine lover, følge mine dommer og holde alle mine bud ved å vandre i dem, da vil jeg oppfylle mitt ord med deg, som jeg talte til din far David:
18da vil jeg grunnfeste din kongestol, som jeg inngikk en pakt med David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann fra ditt folk til å styre Israel.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn, for å høre på dem når de roper til deg.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
27Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?