2 Krønikebok 6:4
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:
Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
He said, 'Blessed be the LORD, the God of Israel, who spoke with His mouth to my father David and has fulfilled it with His hands, saying:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
Og han sagde: Lovet være Herren, Israels Gud, som talede med sin Mund til David, min Fader, og opfyldte det med sine Hænder og sagde:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled that which he spake with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who has with his hands fulfilled what he spoke with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin sterke hånd har innfridd sitt ord til min far David, og sagt:
And he said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} who spake{H1696} with his mouth{H6310} unto David{H1732} my father,{H1} and hath with his hands{H3027} fulfilled{H4390} it, saying,{H559}
And he said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478}, who hath with his hands{H3027} fulfilled{H4390}{(H8765)} that which he spake{H1696}{(H8765)} with his mouth{H6310} to my father{H1} David{H1732}, saying{H559}{(H8800)},
& he sayde: Praysed be the LORDE God of Israel, which promysed by his mouth vnto my father Dauid, and with his hande hath fulfylled it, wha he sayde:
And he said, Blessed be the Lord God of Israel, who spake with his mouth vnto Dauid my father, & hath with his hand fulfilled it, saying,
And he sayde: Blessed be the Lord God of Israel, which hath with his handes fulfilled it that he spake with his mouth to my father Dauid, saying:
And he said, Blessed [be] the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled [that] which he spake with his mouth to my father David, saying,
He said, Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
and he saith, `Blessed `is' Jehovah, God of Israel, who hath spoken with His mouth with David my father, and with His hands hath fulfilled `it', saying:
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Praise be to the Lord, the God of Israel, who himself gave his word to my father David, and with his strong hand has made his word come true, saying,
He said, "Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
He said,“The LORD God of Israel is worthy of praise because he has fulfilled what he promised my father David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sin hånd har oppfylt hva han sa,
16 Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by ut av alle Israels stammer for å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17 Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
3 Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
10 David lovpriste Herren for hele menigheten og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.»
14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder pakt og viser barmhjertighet mot dine tjenere, som vandrer for deg med hele sitt hjerte,
15 Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; du har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16 Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg.
17 Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
10 Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
26 Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
24 Du som har holdt din pakt med din tjener David, min far, det du lovet ham; du talte med din munn, og ved din hånd har du oppfylt det slik som i dag.
55 Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
56 Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt han lovet; ikke ett ord har slått feil av alle hans gode løfter, som han lovet ved sin tjener Moses' hånd.
47 Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David, og de har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48 Kongen har også sagt: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort det mulig for en av mine etterkommere å sitte på min trone denne dag, mens mine egne øyne ser det.
20 Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
20 David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil grunnfeste hans kongedømmes trone over Israel for alltid.
11 Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
25 Og nå, Herre Gud, la ordet som du har talt om din tjener og om hans hus bli stadfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
26 Og måtte ditt navn bli opphøyd for evig, idet man sier: Herren hærskarenes Gud er Gud over Israel. Og må din tjener Davids hus bli etablert for ditt åsyn.
27 For du, Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen en slik vilje til å ære Herrens hus i Jerusalem.
36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, og priste Herren.
4 For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.
9 Velsignet være Herren din Gud, som har fått glede i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsket Israel for alltid, har han satt deg til konge, for å håndheve rett og rettferdighet.”
5 Og se, jeg har planer om å bygge et hus for navnet til HERREN min Gud, slik HERREN talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
7 Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
4 Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han valgte Juda som høvding, og min fars hus av Juda; og blant mine fars sønner, fant han meg verdig til å gjøre meg til konge over hele Israel.
23 La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
24 La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og si: Hærskarenes Herre er Israels Gud, en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus bli grunnfestet for ditt ansikt.
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
12 David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
6 Velsignet være Herren, for han har hørt min bønn.
8 Velsignet være Herren din Gud, som har funnet behag i deg og satt deg på sin trone for å være konge for Herren din Gud. Fordi Gud elsker Israel og ønsker å grunnfeste dem for evig, har han gjort deg til konge over dem for å utøve rettferdighet og rett.
6 Deretter kalte han til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Israels Gud, Herren.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: Amen. Lov Herren!
16 Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
29 La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
12 Huram sa videre: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har skapt himmel og jord, som har gitt kong David en vis sønn, utrustet med klokskap og forstand, for å bygge et hus for Herren og et hus for kongedømmet.
2 Da forstod David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel, for hans rike ble opphøyd for Israels skyld.
7 Og da Hiram hørte ordene fra Salomo, ble han svært glad og sa: Velsignet være HERREN denne dagen, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
36 Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.